Pstereo: Röyksopp

Mitt kjærlighetsforhold til Röyksopp er gammelt og seigt, og nærmer seg tjue år. Det var derfor en ganske skuffet anmelder som fikk med seg duoens siste konsert i Trondheim for to år siden, og var fast bestemt på at ingenting kunne endre den opplevelsen. For med sin første konsert på Pstereo-scenen siden 2009, klarer Röyksopp igjen å vekke liv og uante følelser.

Les resten av anmeldelsene fra Pstereo her.

Det som skiller Röyksopp fra resten av DJ-røkla er hvor forskjellige konsertene de spiller er. De har noen faste innslag, men passer hele tiden på å gjøre noe nytt og virkelig leke seg med produksjonen. Fra å ha flere gjestevokalister har tromsøværingene sikret seg Jonna Lee (kjent fra Iamamiwhoami og Ionnalee) som fast vokalist på turneer. For to år siden var jeg ikke særlig begeistret, og nå kan jeg ikke se hvordan de skulle hatt noen andre.

For det er ingen hemmelighet at Röyksopp spiller stort på visuelle sceneshow. Det skal være en opplevelse, og mer enn bare å trykke på en knapp. De deltar, de løper fram og tilbake, og Jonna Lees dansing og vokalprestasjoner er til tider hypnotisk. Når de første tonene av "Sordid Affair" blandes inn i en overgang, og Svein Berge synger over Jaime Irrepressibles vokal, er jeg for alvor solgt. Sistnevnte dukker også opp når neste låt "Here She Comes Again" dundres ut over marinen. Stakkars fyren ved siden av meg får en albue i nesa fordi personen foran oss blir så gira.

Selv om det er god kok og "ungdomsklubbstemning", er flere av overgangene mellom låtene ganske uforutsigbare og lange. Det blir mange avbrudd fra vill dansing blant publikum. Det er også et lite savn etter flere av de eldre låtene. Forutenom "Eple" og en smakebit av "What else is there?" er det utelukkende låter fra den nyere delen av katalogen.

Det er nok en konsert en må delta på og være midt i folkemylderet. Det er noe spesielt magisk over å se samholdet mellom unge festløver, og å betrakte den litt eldre garde danse og holde rundt hverandre mens Jaime Irrepressible erklærer at kjærlighet er alt en trenger. Når såpebobler blander seg inn i strobelys og pyroregn, og noen utbryter midt i kaoset "jeg er så lykkelig", er lørdagen et faktum. En særdeles bra avslutning på festivalens andre dag.