Råd for å lykkes i sam(menslåings)livet

Kjærligheten er i lufta, også blant universitetene. Sammenslåing kan være nytt og skremmende for mange. Av og til er det ikke så lett å vite hvem du skal spørre om hjelp når du har spørsmål. Vår ekspert frøken Mari Bømines tar imot spørsmål om alt fra organisasjonsstruktur til hvordan du skal takle det vanskelige avstandsforholdet. Alt er selvsagt anonymt.

Hei Mari Bømines. Jeg er en liten høgskole, med bare 1100 elever. Jeg synes sammenslåing høres litt ekkelt og skummelt ut. Klarer liksom ikke la være å tenke på størrelsen min. Jeg merker at jeg er skikkelig redd for at en partner skal komme til å le av meg. Kanskje er bedre å bare være alene? Er dette normalt?

Hilsen Nesna94

Hei, Nesna94, la meg først si klart og tydelig: Det viktigste er at dette er noe du vil. Fusjoneringer kan være både trygt, intimt og en spennende opplevelse, men ikke før du er klar. Er det noen i livet ditt som presser deg, som ministere eller økonomiske ansatte? Hvis dette er tilfellet må du huske på at det er deg og ditt valg det handler om.

Dette med størrelsen er nok ikke så farlig som du tror. Kanskje det gjør deg til en mer kreativ og spontan partner? Det finnes mange måter å tilfredstille felles målsetninger på ;)

Kjære Mari, jeg har truffet universitet i mitt liv, og følelsene er gjengjeldt. Hun er vakker og formfull, med et robust forskningsmiljø i medisin. Bare tanken på være en av hennes avdelinger gir meg sommerfugler i magen! Men det er et problem: avstanden. Det er mange kilometer mellom oss, samt ferger som bare går et par ganger om dagen. Jeg vet at det er en annen høgskole som hun også er interessert i, og de er i samme by! Burde jeg bryte prosessen nå, før jeg blir såret og organisatorisk nedprioritert?

Hilsen sexyMurse

Hei sexyMurse! Det er så fint å høre at du har funnet en match som vil øke studiekvaliteten din. Et avstandsforhold har både fordeler og ulemper. Først og fremst er dette en prøvelse som kan ende opp med å styrke forholdet deres. Tenk bare på hvor deilig et samarbeidsprosjekt blir, når dere først får det til? På den andre siden kan sjalusien og frykten for å bare være “en av mange” avdelinger være vond. Her er det god kommunikasjon som gjelder. Hvis du er redd for å ikke bli noe annet enn en praksisplass, bør du si ifra nå med en gang!

Hei, Mari. Jeg har nylig inneledet en omstruktureringsprosess med et universitet. Vi er begge godt etablerte utdanningsinstitusjoner, og hun har studenter fra en tidligere sammenslåing. Jeg har et godt forhold til henne, men jeg merker at studentene hennes utviser en viss skepsis til meg. Hvordan skal jeg gå fram for å forbedre mitt forholdt til dem?

Hilsen Stehøgskole94

Det du snakker om her, Stehøgskole94, er ikke uvanlig. Det blir mer normalt å ha med seg såkalte bonusstudenter inn i et forhold, spesielt hvis man har vært i en fusjon tidligere. Ikke alle kommuniserer godt gjennom språk. Da kan kurs med studentene i fisking eller turer i skog og mark passe bedre. La det skje i deres tempo. Dette er en prosess som kan ta tid.

Hei Mari, jeg og mine andre høgskolevenner snakker for tiden mye om sammenslåinger. De snakker om hvor digg det vil være å fusjonere med et søtt universitet med store robuste fagmiljø. Jeg spiller med, ler og sånn, men når jeg lukker øynene drømmer jeg om andre høgskoler. Er det jeg som rar, når jeg drømmer om en tøff friluftshøgskole som meg selv? Jeg har ikke lyst på universitet, jeg bryr meg ikke om doktorgrader. Er jeg alene?

Hilsen NatureBoy86

Kjære NatureBoy86, så bra du har funnet ut hva som passer for akkurat deg! Mange på din alder opplever slike følelser for andre høgskoler. Din beste taktikk er å være direkte. Snakk med de andre høgskolene om hvilke institusjoner de liker å samarbeide med. Har du uflaks blir du kanskje avvist, men tenk så fantastisk det kunne vært hvis de føler på samme måte!

Har du spørsmål til Mari? Send dem til Mari.Bøimnes@dusken.no