Risikerer Oslodominert NSO-ledelse

Tekst: Martha Holmes, Silje Bjellvåg

Fredag 24. mars går landsmøtet for Norsk Studentorganisasjon (NSO) av stabelen. På dagsorden står blant annet valg av hvem som skal lede NSO det kommende året. Valgkomiteens innstilling til det nye arbeidsutvalget har vakt reaksjoner, og flere mener det blir for Oslo-tungt.

– Det er en ekstrem geografisk skjevhet i innstillingen slik den står nå. Geografi burde tillegges noe vekt.

Det sier Jone Troåvåg, som har lang erfaring med studentpolitikk fra Trondheim. Han har selv stilt som nestleder til arbeidsutvalget, men ble ikke innstilt av valgkomiteen.

– Jeg hadde reagert på dette uansett om jeg ble innstilt eller ikke. Grunnen til at det er et problem, er at det finnes mye talent også utenfor Oslo, sier han.

Må føle seg representert

Trovåg mener ikke den geografiske konsentrasjonen vil påvirke NSOs politiske program, men frykter at store deler av organisasjonen ikke føler seg representert av ledelsen i Oslo. Syv av åtte kandidater som ikke ble innstilt har valgt å opprettholde sitt kandidatur i valget, som foregår lørdag.

– Innstillingen er bare en anbefaling, men det blir likevel litt vanskeligere å bli valgt når man ikke er innstilt, sier han.

Leder i Valgkomiteen, Synne Trudesdotter Grønvold, mener det er bredere geografisk dekning enn innstillingen gir inntrykk av, da to av de innstilte kandidatene har tatt utdanning ved NTNU og tidligere Høgskolen i Gjøvik.

– Det er synd at man reagerer så kraftig. Jeg mener vi har et et veldig godt vurderingsgrunnlag for kandidatene vi har innstilt. Det er ikke geografisk kvotering i arbeidsutvalget, selv om geografi er noe vi skal ta hensyn til, sier hun.

Flere hensyn å ta

Når det kommer til manglende representasjon i organisasjonen, mener Grønvold man bør se på den fulle sammensetningen, der blant annet geografisk spredning i for eksempel sentralstyret er lagt vekt på, sammen med institusjonstyper.

– Som valgkomité har vi som oppgave å sette sammen det rette teamet, for det kommende året. Disse skal arbeide tett sammen, og da må vi se på en større helhet basert på flere hensyn.

Til Khrono uttalte hun at gjengen styret har innstilt er den beste gjengen man kan få i et politisk utfordrende år.

Et særlig utfordrende politisk år

Den nye ledelsen vil få mye å bryne seg på. I et valgår er det alltid viktig for NSO å jobbe hardt for å få gjennomslag for studentenes saker, men i 2017 står det saker på agendaen som rører ved NSOs grunnprinsipper.

– Dette blir et ekstra tøft år, fordi flere partier tar opp skolepenger for internasjonale studenter. Høyre har allerede vedtatt å gå inn for det, og Senterpartiet skal diskutere det på sitt landsmøte Trovåg mener skolepenger for internasjonale truer gratisprinsippet i utdanningen.

– Det er kjempeviktig å bevare gratisprinsippet. Ikke bare på grunn av solidaritet, men fordi skolepenger for internasjonale er første skritt mot å innføre skolepenger for alle, slik vi har sett i andre land.

Vil motvirke klasseforskjeller

– Skolepenger er åpenbart et skritt på veien til at de som har mindre fra før får det vanskeligere når de vil studere, sier Trovåg.

NSO vil bevare gratisprinsippet i høyere utdanning, og legger kjemper for studentkravet som innebærer å øke studiestøtten og knytte den til folketrygdens grunnbeløp, slik at den varierer med andre offentlige ytelser.

De ønsker også studiestøtte i 11 måneder, og at det skal bygges 3000 nye studentboliger årlig.

– I tillegg er studiestøtten er for lav, og det er allerede en tendens til at klasseforskjeller øker på grunn av dette, når studenter blir avhengige av økonomisk hjelp fra familiene sine.