Seriøst, redd moholtkjellerne

I det godes tjeneste risikerer nå Sit og Velferdstinget å rasere noen av de fineste tilbudene vi har for studenter i Trondheim.

Det finnes i dag ingen reelle alternativer til kjellerne som dekker behovet etter stengingen. Samtidig sier de fleste i det offentlige ordskiftet at det er viktig at man på sikt fremskaffer alternativer. Forslagene til nå er tynne. Etter mitt syn er de ikke spesielt godt begrunnet, og kan potensielt også føre til at den gode kjellerkulturen dør ut.

Å håpe og tro at de ledige lokalene etter Moholt studentbarnehage skal kunne være i nærheten av å dekke det tilbudet og etterspørselen som finnes i dag, vitner om mangel på forståelse for hva kjellerne faktisk er. Det å håpe at NTNU kan få på plass erstatninger på campus er kanskje en løsning på sikt, men ligger også så langt fram i tid at det ikke er holdbart for en kultur som kanskje ikke kan vente i opptil ti år på nye lokaler.

Personlig synes jeg det er direkte skummelt at Sit varsler at de ikke er villig til å ta hele regningen. Det er ikke urimelig å forvente at flere er med og bidrar, men studentenes egen samskipnad må kunne gå fram med et godt eksempel. Man får mye for pengene, og etter mitt syn er dette noe man burde kunne bruke penger på.

Etter fusjonen registrerer jeg også at enkelte skikkelser i studentpolitikken og samskipnaden mener at man ikke kan prioritere kjellerne når det finnes mange andre saker man også kan bruke penger på. Å sette seg i en påtatt hjelpesløshet og handlingslammelse er svakt, uprofesjonelt og respektløst overfor de som har lagt ned utallige timer, og er villig til å legge ned enda flere, for sine medstudenter. Å forsake en god sak for kanskje å kunne bruke pengene på en annen, gir virkelig ikke mening.

Man framhever visjoner om gode kår for studentfrivilligheten, men alt vi så langt sitter igjen med, er tomme ord.