Spinkelhetens bakside

Det skjedde i de dager da jeg gikk på folkehøgskole. Som man ofte gjør på disse frilynte ynglestedene så snakker man om så mangt. Samtalene dreier seg ofte om et av de mest spennende emnene man har her på moder jord: samkvem og samleie. I de sene nattetimer kom det fram at det ikke bare er karer som synes rumper er fine. Sjokkerende nok (i alle fall for en ung CIS-mann) setter jenter faktisk pris på bakender også. Kanskje en rar ting å ikke ha tenkt på, men fram til da hadde stussen min kun hatt en funksjonell rolle.

Heldigvis tok det ikke så lang tid før jeg innså at dette var fullstendig rimelig. Ærlig talt, den menneskelige bakdelen er ganske så unisex. En stump har kvaliteter som ikke nødvendigvis defineres av kjønnsorganet på andre siden. Men hva er egentlig en bra mannestjert?

Kan man si at mannerumper er preget av en slags ratata-relativitet, altså at den skal stå i stil med resten av kroppen? Eller har dette mytiske vesenet egenstående kvaliteter, uavhengig av bærer? Noen kjappe spørsmål senere: En bra mannerumpe har ikke så mye hår, men er ikke barbert. Det skal ikke være en tilrettelagt hårmengde, men det må altså ikke være for mye. Man skal kunne ta et godt grep, men den må for all del fortsatt være myk og behagelig. Ofte er det et ønskelig med et lite innrykk på begge sidene, da dette hinter om muskler.

Store, muskuløse rumper som du legger merke til selv i påkledd tilstand blir derimot kategorisert som litt rart. Akterspeilet til menn skal gjerne ikke være like sirkulære som en kvinnelig sprettrumpe, heller være hakket mer firkantet. Noen kjappe internettsøk viser at hockeyspillere sitt akterspeil er populære, veldig populære. De er beskrevet som runde, boblete, og fyldige på en god måte. Jeg er ingen hockeyspiller, men jeg ser sammenhengen mellom skøyting og velformet rumpemuskulatur. Ellers trekkes subtilitet og stil fram som gode svansekvaliteter. Det er rett og slett et innfløkt tema, men det hinter til at det er håp for mange rumper å bli verdsatt.

Min egen rumpe er nok greit forplantet i størrelseskategorien «small». Den er en liten en, som på sine gode dager ville blitt omtalt som litt smått spretten. Om jeg skulle vurdert den selv, så ville jeg kalt den litt småsøt. Den har definitivt gode kvaliteter, men rumpa mi har forbedringspotensial. Jeg burde nok pumpe jern for å få kroppen sunn og, fram til sommeren, grille meg litt i solarium. Jeg vil nok aldri få en skikkelig stor mannerumpe, men den kunne nok blitt litt mer veltrent. Det handler ikke om selvtillits-boost her altså, jeg lover. Jeg tenker på skuelystne beboere i Norges midterste fylke. Det er rett og slett en hyggelig og altruistisk hverdagslig ting å gjøre for mine kjære medmennesker. Å skulpere stumpen, altså.

Egentlig er dette en oppfordring til resten av menneskeheten: Om du liker å stjele noen blikk på andres baktropper, så er det fullstendig uetisk å ikke ta vare på deg selv. Så jeg vil komme med en formodning først og fremst til menn. La oss ikke være kjipe. Om du, som jeg, synes det er fint å se en velformet finale på jenter, så tenker jeg at vi skal anerkjenne at kvinner også får glede av vår baktropp. Og til dere kvinner der ute: For å få oss gutta til å skjerpe oss når det kommer til hekkvedlikehold, gjerne objektifiser oss litt mer aktivt i hverdagen. Det har vi bare godt av, spør du meg.