Studentenes Fredspris: frihetspoeten fra det skjulte opprør

Forbudte dikt

I februar 2011, i den arabiske vårens tidlige dager, tok lærerstudinen ved University of Bahrain steget opp til podiet på Perleplassen i hovedstaden Manama foran sine meddemonstranter. Alqormozi leste et dikt som kritiserte myndighetenes politikk, der Al Khalifa-familien har både kongehus og de viktigste ministerroller. Demonstrantene ønsket reformer og slutt på undertrykkelsen av den sjiamuslimske majoriteten fra regimet. Med over 100 000 deltakere i demonstrasjonstog viste de seg som et samlet folk som ønsket slutt på undertrykkelsen. Protestene mot regimet var så massive, at sikkerhetsstyrker fra Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater ble hentet inn, noe som resulterte i at flere aktivister ble fengslet eller drept. Blant de arresterte i denne perioden var Alqormozi.

Storpolitisk offer

Det er merkelig hvordan noen opprør får mye oppmerksomhet og støtte, både politisk og i media. Bahrain, Saudi Arabia og Yemen, må derimot nøye seg med å rope i mørket uten å få svar fra hverken verdenspolitiet eller pressen.

Omtalen i media om opprøret i Bahrain kan ikke sammenlignes med det som har ført til internasjonale intervensjoner i andre arabiske land, slik som i Libya og Syria. Tausheten kan slettes ikke skyldes at Vesten er tiltaksløse og uten påvirkningsmuligheter. Al Khalifa-familiens styre ble for øvrig anerkjent av Storbritannia allerede i 1820 og var britisk protektorat fram til 1971. Historisk sett er forholdet så bra at det første opprøret mot Khalifa-regimet i 1895 ble slått ned på med hjelp fra britiske styrker.

Oljen handles gjennom det amerikanske Standard Oils datterselskap Bahrain Petroleum Company (BAPCO). Bahrains strategiske plassering på kartet fungerer som en buffer mellom erkefiendene Saudi Arabia og Iran, og både arabiske og vestlige interesser ønsker neppe at oljenasjonen skal få økt innflytelse fra den sjiamuslimske staten Iran.

Øystaten huser den amerikanske marines femte flåte, og ble i 2001 utnevnt til en viktig alliert utenfor NATO til USA. Er det ikke et legitimt opprør dersom regimet er alliert med vestens stormakter?

Håp om oppmerksomhet

Valget av Alqormozi som prisvinner er både modig og riktig. Hennes fredelige motstand gjennom poesi er beundringsverdig, og representerer en type protest som studenter kan støtte. I ett av sine dikt spør hun kongen: “Hører du ikke deres bønn? Hører du ikke deres skrik?”

Hører vi deres bønn? Og enda viktigere, hører våre representanter deres rop om hjelp? Norge har selv tette bånd til regimets allierte. Kan vi be våre folkevalgte om å reagere og fordømme, slik de gjør mot andre regimer? 
Fredsprisen gir muligheten til å rette fokuset mot dette skjulte opprøret. En oppmerksomhet som er svært viktig for de mange som kjemper mot diktaturet. Nylig ble Nabeel Rajab, vinneren av Rafto-prisen i 2013 og leder for Bahrain Center for Human Rights (BCHR), pågrepet igjen og er fengselet. Likt de mange menn og kvinner som kjemper for menneskerettigheter i landet, står han overfor trusselen om tortur i fengsel. Alqormozi lever i dag i skjul for å ikke lide samme skjebne igjen.