Studentvalget - mer enn bare oppslutning

Tekst: Maria Honerød og Yngve M. Hereide, tidligere studentpolitikere

La oss først avlive myten om at listevalg gir bedre oppslutning. Studenttinget hadde i fjor 13 prosent oppslutning, mens UiO med sitt listevalg hadde rundt 14%. Studentparlamentet ved UiB gjorde et brakvalg med sine lister og fikk 25% oppslutning, mens Høyskolen i Bergen, som ikke har listevalg, hadde hele 40% valgoppslutning. Det ser for oss ikke ut til at det er en direkte sammenheng mellom listevalg og oppslutning.

Vi stiller heller følgende spørsmål: Blir Studenttinget bedre av listevalg?

Studenttinget skal arbeide for alle NTNUs studenter. Det forventes at representantene tenker over hva som er best for alle, ikke bare de studentgruppene som står dem selv nærmest. Mange av sakene i Studenttinget krever arbeid over lang tid og kontinuerlig påvirkning fra studentene. En erfaring fra UiO er at listevalg fører med seg et høyt konfliktnivå, og at listene har et behov for å sette hjertesaker på dagsordenen så fort som mulig. Det kan gjøre at studentenes prioriteringer endres fra år til år, og også gjøre det vanskelig å følge opp saker over tid.

Mandag denne uken kunngjorde prorektor Berit Kjeldstad at NTNU oppretter studentombud fra 2017, en sak som har stått øverst på Studenttingets prioriteringsliste siden 2014. Gjennomslaget fikk vi fordi flere arbeidsutvalg har arbeidet med samme prioritering på topp gjennom mange år, fordi det er kutyme at det nye arbeidsutvalget fortsetter arbeidet med saker fra tidligere år.

Vi satt i Studenttingets arbeidsutvalg i fjor, og vi er to mennesker med ulike politiske meninger. Under arbeidet vårt i fjor var det sjeldent at sakene ble styrt av partipolitiske verdier. Maria har tidligere vært folkevalgt for Arbeiderpartiet, som har vært en pådriver for kjønnspoeng i høyere utdanning. Hun var likevel sterkt involvert i arbeidet med å avskaffe kjønnspoeng da saken skulle behandles i NTNUs styre.

Vi mener at de fleste av Studenttingets saker ikke berikes ved diskusjoner med partipolitiske skiller. Vi mener det i stedet skaper kunstige konflikter - politikk for politikkens skyld.

Studenttinget består i dag av enkeltindivider som er genuint opptatt av NTNUs studenters beste. Vi mener det er viktig at helt vanlige studenter kan velges inn i studentenes øverste organ, og at det bør være lav terskel for å stille. Vi er bekymret for at ansiennitet går foran ved listevalg - noe som kan gjøre det vanskelig for studenter som går første- og andreåret på utdanningen sin å engasjere seg. Ved UiO, UiB og UiS er de mest erfarne studentpolitikerne mye tettere knyttet til partipolitikk enn på NTNU, og mange har åpenbare ambisjoner om politiske karrierer.

En av de store fordelene Studenttinget har i dag, er at avgjørelsene blir tatt på møtene, hvor alle NTNUs studenter har tale- og forslagsrett. Ved å innføre listevalg er vi bekymret for at listepolitikerne møtes i forkant og blir enige om hva de skal stemme, slik at saker derfor er avgjort før Studenttinget møtes.

Listevalg kan føre noe godt med seg, og vi tror at det er verdt å ta diskusjonen. Vi mener likevel at diskusjonen bør starte med hvordan listevalg påvirker Studenttingets arbeid resten av året, utenom valgsesongen. Vi tror at listevalg ved NTNU vil svekke det daglige arbeidet i Studenttinget og skape flere konflikter enn løsninger