The Avantist – Avantist

Det Chicago-baserte bandet The Avantist ble dannet i 2008, men hadde ikke sin ordentlige utgivelse før 2015, med singelen Truth in Light, en herlig alternativ rock-lydende låt som viste noe av hva de fire brødrene (Luis, David, Erick og Fernando Arias) kunne utrette. Til tross for litt over 1600 følgere på facebook, lager de musikk på høyt internasjonalt nivå, og med deres debutalbum viser de en utrolig musikalsk bredde, samt gir oss en liten idé om hvor langt de kan nå.

Plata starter lovende med «Conquer», en herlig og hardtslående rockelåt som skiller seg markant ut fra fjorårets singel. Stemningen er mer aggressiv, gitarer vrenges, de innlemmer diverse elektronisk støy og effekter på vokalen. Jeg sitter igjen med et The Mars Volta-uttrykk, et uttrykk som kommer opp igjen jevnt gjennom plata. Her har de allerede bevist at de behersker flere forskjellige sjangere, men vi har bare begynt.

Du vet den scenen i den filmen, hvor det er en montasje av tenåringer som surfer på vestkysten et sted? Neste låt, «Tidalwave», er bakgrunnsmusikken til den scenen. Tempoet, samt antall noter bassgitaren spiller, er betydelig høyere. Låta er utrolig fengende, og det er en sjanger jeg kun kan beskrive som… surfe-punk? Sært, men fett! «Tidalwave», sammen med «Veneno», utgjør forøvrig de sporene som inneholder minst variasjon på plata, og det sier litt.

For variasjon fins det mye av, spesielt på sporene «Red Bible» og «Human Driver». Begge sporene inneholder støy-deler, akkompagnert av en saksofon som Jørgen Munkeby glatt hadde gitt stående applaus til. Dessverre syns jeg det kanskje blir litt for stor avstand mellom hovedtemaet og støyet. Jeg føler de kunne ha flettet inn saksofonen – og støyet – på en nettere måte. På en annen side kan jeg se for meg disse som publikumsvinnere på konsert.

Nå må du ikke tro at de bare har sære, nisjespesifikke låter, for det fins godt sammensatte, sågar radiovennlige låter på plata. «Our Design», og «Deep Red Love» er blant de låtene som skiller seg mest ut. Ikke fordi de er så sære, men fordi de høres så pop ut. Jeg tror (og håper) at disse er låtene The Chicago Tribune og befolkningen kommer til å samle seg rundt etter plateslippet.

Alt i alt er dette et bra debutalbum, med mye positivt. The Avantist viser at de behersker mange sjangere, for det meste innenfor rock-paraplyen. Det jeg ønsker framover er at de spisser det mer. Avantist er en buffet, hvor alt ligger foran deg, fra punk til new-wave til hardrock. Jeg vil ha hovedrett, jeg vil ha entrecôte, jeg vil se hvor bra de kan gjøre det innen én til to sjangere.