Tunge løft og mager kesam

Tekst: Marius Flatås og Miriam Finanger Nesbø

–Jeg trener styrke fem-seks ganger, og løper to-tre ganger i uka. En vanlig styrkeøkt er på halvannen time. Og så går jeg selvfølgelig turer med hunden eller med venner, slik som alle andre gjør, sier Nora Mathisen (25).

Hun er også kjent som Fitness-Nora, blogger om trening og kosthold, og er kanskje en legemliggjørelse av trenings- og kostholdstrenden. Mennesker i tights synes å være et økende fenomen i bybildet i Trondheim, på Studentsamskipnaden i Trondheims (SiT) treningssentere er det trangt om plassen. Treningsfokuset har fått hysteriske proporsjoner, mener noen. Kanskje er de nye «rumpebuksene» et eksempel på det. For Nora blir det det samme som å bruke push-up BH.

Resultatene er bare en bonus, det er det å sette seg nye mål som er gøy, sier student og leder Christoffer Abrahamsen Miranda i NTNUI Tennis.

– Jeg ser ikke noe galt i det. En vil vel alltid fremheve formene sine. Om det så er en smal midje, store pupper, eller rumpa, sier hun mellom repetisjonene på treningssenteret Hit the Gym. Stemningen og omgivelsene gir inntrykk av at dette er et sted man skal løfte tungt.

«Strong is the new skinny»

Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (Shot-rapporten) viser en dobling i kvinnelige studenter som trener minst fire-fem ganger i uken sammenlignet med i 2010.

Nora er nyutdannet økonom, men satser nå på utvikle seg som personlig trener. Hun sier at hun har merket at skjønnhetsidealet har endret seg, og at det har blitt kult for jenter å løfte tungt. Tidligere trodde man at jenter blir store og klumpete av styrketrening, men nå kommer kunnskapen om at man kan få en fin og feminin kropp av styrketrening.

– Det er ikke bare det å være tynn som er vakkert, sier hun.

Jorid Hovden er professor i idrettssosiologi, og skal ha forelesning om temaet vi sakker om rett etter intervjuet. Hun er svært engasjert, og noterer ned noe av det vi snakker om til bruk i forelesningen. Hovden sier at treningskulturen hos kvinner er snudd opp ned, og en ser en klar trend om at kvinner siden midten av 90-tallet har utviklet en sterk kultur for mosjon og trening.

– På 50-tallet ble kvinner stoppet og fortalt at det var farlig å jogge. Så begynte jentene å trene, mosjonere. Trening ble lagt inn som en del av pliktene i dagliglivet, sier hun.

Det å være sterk har gått fra å være noe ukvinnelig, til å bli noe kvinner også trakter etter.

Mennesker på landsbygda i Afrika ville ledd av treningstrenden, der er normen å være tykke, sier professor Lars Wichstrøm i psykologi.

– Vektrommet har blitt trangt, det er flere og flere som trener vekter, og økningen er størst blant kvinner, sier Hovden.

Sterke studenter

Shot-rapporten viser en økning blant studenter som trener mye i Trondheim, og en sterk nedgang i andelen som aldri trener, eller bare trener en gang i uka.

Da undersøkelsen ble gjennomført i 2010, svarte 36 prosent av studentene tilknyttet SiT at de aldri trener, eller trener en gang i uka. I den ferske undersøkelsen sier 26 prosent det samme.

Rapporten viser også at det er en betydelig økning blant de mannlige studentene som trener minst fire-fem ganger ukentlig.

Professor Hovden forklarer at studentene alltid har vært den mest fysisk aktive gruppen i den norske befolkningen.

– Vi vet at fysisk aktivitet stiger med utdanningsnivå. Det er derfor ikke rart at studenter trener mer og mer. Studentene er i føringen for trender i samfunnet, også når det kommer til trening, sier Hovden.

1 av 3 kvinnelige studenter er ganske eller meget misfornøyd med vekten sin

Trening og proteinlykke.

Måles det nye symbolet på vellykkethet på inntaket av mager kesam og nøtter? Nora forklarer at riktig kosthold er fundamentalt for treningsresultater. Det er viktig å ikke spise for mye, og ikke for lite.

– Opp til 75 prosent av resultatet avhenger av kostholdet. Hvis du lurer på hvorfor du ikke får resultater av treningen din, kan du se til burgeren du spiste på McDonalds, mener hun.

På kontoret sitt på Dragvoll sitter professor i psykologi Lars Wichstrøm. Skrivebordet er overfylt av artikler, professor virker som en presis tittel. Wichstrøm har forsket mye på unges utvikling, blant annet i sammenheng trening og kroppsbilde. Han mener at treningsmengde ikke nødvendigvis sier noe om at ting begynner å bli for hysterisk.

– Noen kan trene tre ganger i uka og føle seg helt mislykket. Hvor stor plass tar misfornøydheten? Trening er jo i utgangspunktet sunt. Har man mye dårlig samvittighet eller føler skam over å trene for lite, eller ligger langt unna kroppsidealet sitt, kan det bli problematisk, sier han.

Ris, kylling og brokkoli

Christoffer Abrahamsen Miranda (21) er svært aktiv i treningsmiljøet. Han kombinerer lederverv i NTNUI Tennis med hyppige besøk på styrkerommet. Vi møter ham utenfor Idrettsbygget til SiT på Gløshaugen, et passende sted for en reportasje som denne. Christoffer forteller at han har en halvtime til rådighet, han må rekke en treningsøkt før jobb. Utenfor viser sensommeren seg fra sin beste side i Trondheim.

– Jeg kan trene styrke opp til seks ganger i uka i tillegg til tennistrening tre ganger, og jobb hos Trondheim tennisklubb, forteller han.

1 av 5 mannlige studenter er ganske eller meget misfornøyd med vekten sin

Mye av dagen til Christoffer er viet til kosthold og trening. Studiene og øvingene er førsteprioritet, men å lage, og spise den store skåla med havregryn om morgenen, og matpakke og lange treningsøkter er tidskrevende.

– Til studiehverdagen pakker jeg med meg ris, kylling og brokkoli, som vanlig, sier lektorstudenten og ler.

Han er tydeligvis klar over at han oppfyller den stereotypiske forventningen.

– Resultatene er bare en bonus, det er det å sette seg mål, nå dem, og sette seg nye mål som er gøy, sier han.

Kroppen som utstillingsvindu

T-skjorten sitter stramt på, og skjegget er fint frisert. Lite er overlatt til tilfeldigheter. Han utstråler en følelse av kontroll. Kanskje er det treningen som gjør at han i større grad behersker sine omgivelser. Christoffer synes å være overbevist om at han er en som gjør de «rette» tingene. Han innrømmer lattermildt at også han er avhengig av sesongbasert trening, og at sommerkroppen delvis er grunnen til at han går ned i vekt til sommeren.

Christoffer forteller at han var ganske overvektig i 2. klasse på videregående skole. Han mister øyekontakten litt, og tenker litt mer etter. Svarene hans kommer ikke lenger så kontant.

– Men jeg bestemte meg for å gjøre noe. Jeg begynte å trene og legge om kostholdet. Det er lite komplisert, det handler bare om viljestyrke, mener Christoffer.

Psykologiprofessor Wichstrøm tror mye av det vi ser i dag handler om å vise sunnhet og selvkontroll.

– Kroppen blir et utstillingsvindu for å vise vår sunnhet og kontroll over oss selv. Vi er alle markedsføringsagenter. Det er også et press på å skape «et selv – en totalt pakke», sier han.

Wichstrøm forklarer at det alltid har vært fokus på kropp og status, men ulike kulturer skaper andre utrykk.

– Mennesker på landsbygda i Afrika ville ledd av treningstrenden, der er normen å være tykk. Hva som er vakkert eller har status er altså høyst relativt.

Treningspresset er tilstede

Professoren mener at treningspress nødvendigvis ikke er negativt. Problemet kan oppstå hvis presset tar over oppmerksomheten, og hindrer livsutfoldelsen.

– Når trening i hovedssak er motivert av press, og ikke lyst og treningsglede er det negativt, sier han.

Vi spør Nora om hun noen ganger trener uten at gleden er der. Hun lyser opp, treningen er en lidenskap. Nora mener at dersom man føler at treningen ikke er gledesfylt, har man bare ikke funnet sin treningsform.

– Det er et større og bredere treningstilbud enn noen gang, så det skal mye til for å ikke finne en eneste form for fysisk aktivitet du synes er gøy, sier hun.

95 prosent av Trondheimsstudentene røyker aldri

Nora innrømmer at når hun «er i sesong» (deltar i fitness-konkurranser, journ.anm.) blir det ganske ekstremt. Da går det så langt at hun må ha med egen mat til venner, og drar tidlig hjem for å sove.

– Jeg ser ikke på det som om jeg går glipp av noe sosialt. Det er et mål jeg har satt meg, som jeg vil mest i verden. Da er det ikke et offer, men det er jo dager da jeg tenker «Helvette no gidditj æ herre meir», sier hun.

Når det kommer til alkohol er hun sikker i sin sak, og sier at alkohol og trening ikke går sammen.

Hvis du ikke teller med én yogatime, har jeg aldri satt mune bein i et treningsstudio, sier student David Alexander Nilsen.

– Du putter gift i kroppen din, sier hun.

«Poseringskultur»

Budskapet Nora ønsker å få fram på sin blogg er at trening og riktig kosthold egentlig er ganske enkelt.

– Det er hverdagen som er viktig, og det er ikke så vanskelig som folk tror. Lag alt fra bunnen av, så vet du hva du får i deg, sier hun.

Nora smiler og synes å være veldig fornøyd i sin rolle som en slags ambassadør for treningen. Det er ikke vanskelig å forstå at Nora motiverer mange gjennom sin entusiasme. Hun mener det ikke er ekstreme grep som må til, kun noen finjusteringer.

– Føler du at leserne av bloggen lett kan føle seg utilstrekkelig når de leser hvor flink du er?

– Tilbakemeldingene varierer: Noen er veldig positive, og sier jeg inspirerer dem til å utfordre seg selv, mens noen kommenterer at de får dårlig samvittighet, og lavere selvtillit av å se alt jeg har trent, og hva jeg har spist så langt i dag, sier hun.

Hun sier at det ikke er noe hun tenker svært mye over, og at det ikke er noe hun skal trenge å tenke på.

– Det jeg ønsker å vise med bloggen er at det er enkelt å legge om, det er ikke så vanskelig å trene, og spise litt bedre.

Psykologiprofessor Wichstrøm sier det er klart at man i sosiale medier, i motsetning til i en vanlig samtale, får tid til å sette opp og arrangere et inntrykk.

– Det å finne de beste bildene av deg selv på en stein på fjellet eller etter et motbakkeløp blir viktig. Dette er en forvrengt virkelighet man kan tro på, og dermed føle seg utilstrekkelig, sier Wichstrøm.

Hører ikke hjemme

Ikke alle henger med på «hysteriet». Psykologstudenten David Aleksander Nilsen (25) føler han ikke hører hjemme på treningsstudio. Han fremstår som en helt normalt student, men kanskje uten den tykkeste bicepsen, som han selv sier.

– Noe direkte treningspress føler jeg ikke på. Men studentlivet består jo av å prestere på mange arenaer, og trening er ofte et samtaletema.

Han tror personlighet og selvtillit er blant grunnene til at han ikke føler seg trukket mot organisert trening.

– Jeg tror at jeg kunne trivdes der, men det er en terskel å komme over. Jeg og en venn har snakket om å gå sammen. Det er mindre flaut å være inkompetent sammen med noen.

Det er ikke bare det å være tynn som er vakket, sier fitnessblogger Nora Mathisen.

Artisten Susanne Sundfør tok for par år siden et oppgjør med treningskulturen og påpekte at trening og helt vanlige fjellturer var blitt en elitegreie. Selv trener hun aldri.

– Det gjorde inntrykk på meg, jeg tror ikke jeg har sett andre kjendiser si noe lignende, sier David.

Psykologstudenten opplever at det er en slags kollektiv dårlig samvittighet blant dem som ikke trener.

1 av 4 Trondheimsstudenter vurderer sin egen fysiske helse som dårlig eller vært dårlig

– Før intervjuet satt jeg faktisk og hørte to venner ha en samtale om akkurat dette presset, hvordan det har gått litt lenger enn det som er sunt, og hvordan man føler seg utenfor, sier David.

Presset har likevel ikke ført til at han har deltatt i treningskulturen.

– Hvis du ikke teller med én yogatime, har jeg aldri satt mine bein i et treningsstudio.