Udugelige eller understimulerte?

Tekst: Ingrid Vik Bakken, Bjørn Lund-Sørensen

Nicholas Lund er student på europastudier ved NTNU. Med seks forskjellige frivillige verv har han en hektisk timeplan og velger derfor å nedprioritere studiene. For han utgjør en vanlig arbeidsuke med skolearbeid ti timer, noe som er 27,5 timer mindre enn det som forventes av en fulltidsstudent.

– Jeg får kritikk for å ikke ta utdanningen seriøst nok, men jeg har aldri vært flink på skolen. For min del får jeg mer ut av å påta meg frivillige verv. Det har noe å gjøre med hva man selv er god på, og jeg velger å fokusere på det, sier han

Institusjonene setter for lave krav

Tallene fra Nokut viser at den samlede studieinnsatsen hos en gjennomsnittlig student ligger på 28,4 timer i uken. Men forskjellen mellom de ulike fagområdene er stor: Studenter innen realfag, teknologi og medisin ligger høyere enn snittet, mens pedagogikk- og humaniorastudentene er blant de som bruker minst tid. Eksempelvis oppgir en arkitekturstudent ved NTNU å bruke 46,2 timer i uken på studiene, mens en lærerstudent bare bruker 21,2 timer.

– På noen utdanninger er det nok å bruke 20 timer i uka på studiene for å gå gode karakterer. Det burde ikke være mulig, sier direktør Terje Mørland for Nokut.

Han mener at den lave innsatsen er et resultat av studentenes egne ambisjoner og instituttenes forventninger til studentene. Mørland sier at dette er noe universitetene og høgskolene må ta tak i.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen deler Mørlands bekymring. Isaksen mener studentene ikke har skyld i den lave innsatsen som speiles i undersøkelsen. Han hevder det ikke holder å be studentene skjerpe seg. Institusjonene må også gi studentene god oppfølging, slik at de faktisk kan innfri kravene.

– Jeg tror ikke dette handler om at studentene er late, men tvert i mot at de legger ned så mye arbeid som det kreves for å gjøre det bra på studiet sitt. Dersom det holder å bruke 27 timer i uka for å gjennomføre studiet med en grei karakter, så er det helt forståelig at de bruker tid på andre ting etter det, sier han.

Ververfaringen viktigere enn karakterer

Prodekan for utdanning Torberg Falch ved NTNU tror studentenes rapporterte tidsbruk kan settes i sammenheng med at studenter på bachelornivå, spesielt på samfunnsvitenskaplige fag, får lite faglig oppfølging. Han tror at tettere studentoppfølging og mer obligatorisk aktivitet kan øke engasjementet blant studentene.

– Det er fra myndighetenes side lagt opp til at samfunnsvitenskapelig utdanningene på bachelornivå skal ha lite studentoppfølging, sier Falch.

Han fortsetter:

– Samtidig kan det se ut som at mange studenter velger en løsning med forholdsvis lite studietid og tilsvarende svake karakterer, sier han.

Prosentmessig oppfyller færre studenter ved Dragvoll sin ukentlige kvote enn ved Gløshaugen. Student Nicholas Lund legger ikke skjul på at hans manglende innsats på universitetet, og derav svake karakterer, er et bevisst valg. Lund mener at erfaringen han får gjennom hans frivillige engasjement gjør ham mer attraktiv for en framtidig arbeidsgiver.

– Da jeg kom til Dragvoll, fikk jeg vite at det ikke var noe jobbmarked. Hva er vitsen med gode karakterer da? Et av de første rådene jeg fikk var å søke på frivillige verv, sier Lund.

For øyeblikket er han blant annet engasjert i Karrieredagen på Dragvoll. Han skal til høsten lede fadderuka på Dragvoll for andre gang og han er studieassistent for Studentservice. Likevel klarer han å ta 60 studiepoeng, uten å ha store ambisjoner om karakterene.

– Jeg tror det er lettere å være dedikert til studier som er mer målrettet mot et bestemt yrkesvalg, i motsetning til hva jeg er villig til å putte i Europastudier. Studenter på Dragvoll har betydelig færre obligatoriske oppgaver enn på andre campus ved NTNU. Selv om mitt valg om å fokusere på verv delvis er på grunn av jobbmuligheter senere, hjelper erfaringen jeg får fra verv å aktualisere teorien fra pensum, sier han.

Uenige om studentenes engasjement

Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet mener det skal være tillatt for studenter å lavere ambisjoner, men at dette burde gjenspeiles på vitnemålet.

– De faglige ambisjonene bør være slik at en godt forberedt student som studerer fulltid, kan påregne en C. Eksamenerselvsagt heller ikke målet med studier, men det er ved eksaen at vi tydeligst formidler og prøver de faglige ambisjonene, sier Haugstad.

Han hevder det viktigste tiltaket for å bedre situasjonen er å be universitetene og høgskolene gjennomgå sine studieprogrammer og vurdere om de gjenspeiler et ambisjonsnivå de kan være bekjent av.

Prorektor for utdanning Berit Kjelstad ved NTNU er kritisk til måten tallene fra undersøkelsen blir tolket. Hun mener det er ikke grunnlag for å si at NTNUs studenter er umotiverte og mangler utfordringer.

– Tall fra Studiebarometeret viser at 80 prosent av studentene ønsker å være over gjennomsnittet.

Studiebarometeret viser også at studenter på tvers av NTNU opplever utdanningen som engasjerende, relevant og utfordrende, med et godt læringsutbytte.

Å møte problemet med lav individuell studieinnsats med en økning i obligatoriske aktiviteter vil ikke nødvendigvis føre til at studenter jobber mer, mener Kjelstad.

– En evaluering av kvalitetsreformen viser at økt timetall på obligatorisk undervisning gjerne fører til en nedgang i tiden brukt på egenstudier, slik at tidsbruken holdes konstant, sier Kjelstad.