Velg belg!

Hvert år presenterer FNs generalforsamling en sak som skal belyses i året som kommer. Verdens befolkning skal opplyses og blir oppfordret til å ta grep. 2016 er året der FN har satt belgfrukten på agendaen. Det skal bidra til å løse både matmangel og helse- og miljøproblem. Kan virkelig linser, bønner og erter gjøre alt dette? Bli med inn i erteblomstfamiliens magiske verden!

Les også: Belgfrukter elsker krydder

Problemløser

Assisterende generalsekretær Rune Arctander i FN-sambandet i Norge mener belgfrukt kan hjelpe verden i tiden framover, og at det er en viktig sak. Det var Tyrkia og Pakistan som sammen foreslo at FN burde markere et belgfruktår, forteller Arctander. — FN legger sterk vekt på bærekraftig utvikling. Det bidrar man til ved både dyrking og spising av bærekraftige råvarer, og klima- og miljøvennlig jordbruk og handel, sier han. Ifølge FN er belgfrukt et ypperlig eksempel på planter som passer inn i en slik bærekraftig utvikling. Det er en supermat med høyt næringsinnhold, og er bærekraftig i dyrking. Frukten kan tørkes, oppbevares og selges på en forsvarlig måte. Samtidig er det en god proteinerstatter, og billig for lommeboka. — Belgfrukter er en av flere viktige og sentrale matvarer som FN har hatt egne år for. Både quinoa, potet og ris har også blitt fremmet gjennom egne FN-år, og minner oss om at matsikkerhet er grunnleggende for alt liv, forteller Arctander.

— Ypperlig

Når jorden er utpint for næringsstoffer legges den brakk, men belgfrukter kan øke næringsinnholdet i jorden og hindre at det blir brukt for mye kjemisk gødsling.

— Belgfrukter er ypperlig for bærekraftig miljø-vennlig jordbruk. Plantene fikserer mye nitrogen i jorda, som er bra for jordsmonnet, og de trenger lite eller ingen kjemisk gjødsling, sier han. Frøene tiltrekker seg også et mangfold av dyr og insekter, og krever samtidig lite vann og lite spesialtilpassing for å dyrkes. — Det er et enormt genetisk mangfold innen erteblomstfamilien, som gjør at det er lettere å tilpasse plantene til klimaendringene som kommer. I tillegg er det planter som nesten ikke bidrar til utslipp av klimagasser, sier Arctander.

— Kunne vært flinkere

Framtiden i våre hender er opptatt av å redusere kjøttforbruket i Norge. Leder Guro Holte Igesund i studentlaget i Trondheim mener at det fortsatt er forbedringspotensial hos de fleste nordmenn: — Jeg synes nordmenn spiser for mye kjøtt. Med klimautfordringene vi står overfor er mat, sammen med transport og energi til oppvarming, en versting på utslipp. Derfor ser vi at vi kan påvirke utslippene i stor grad gjennom kostholdet, sier hun. Kampanjer som kjøttfri mandag og FN-årene har en fin symbolsk verdi synes Igesund, men hun tror det er lett å nedvurdere den faktiske betydningen det har. — Vi er nok mange som kunne vært flinkere til å feire belgfruktenes år, for det er en mulighet til å gi våre prosjekter legitimitet gjennom å vise at dette er noe som satses på, og ønskes, fra en sentral organisasjon. Det er noe det er enighet om at det er bra å jobbe for. Man bør ta de ressursene som ligger i FN og gjøre at FN-året får den betydningen det har potensial til å romme, sier hun. UD