Velprodusert og avslappende

Tekst: Mikkel Berg Strømstad, Radio Revolt

Enmannsprosjektet The Fall of Every Season så sine første utgivelser i form av demoene Her Withering Petals og Neglected's Motif i henholdsvis 2004 og 2005. Konseptalbumet fra 2007, From Below, fortalte historien om en løslatelsen av en fengslet gutt, fra en familie som aldri har møtt annet enn død og fordervelse. Det er nå gått seks år siden From Below, og trondheimsmusikeren Marius Strand slipper 15. februar plata Amends.

The Fall of Every Season spiller progressiv atmosfærisk death-doom. Sjangeren kjennetegnes av veksling mellom rene og fuzzy gitarpartier, henholdsvis dypt brølende og klar vokal, og av låter som jevnt og trutt holder seg på godt over 10 minutter. Dette kan høres risikabelt ut, men har fungert særs godt for band som Corrupted, Swallow the Sun og Katatonia. Amends byr på fire veldig lange (og én kort) låter i den mer avslappende delen av metallspekteret. Låtene er melodiøse og polerte, og progressive uten å føles påtrengt eller slitsomt. Låtlengden er godt utnyttet, og med gode overganger mellom hardt og mykt er dette en plate jeg gjerne kan ha gående mens jeg for ordspråkets skyld nyter en god bok foran peisen. Likevel stopper det der.

Amends' styrker er også Amends' svakheter, da plata er like repetiv som den er behagelig. Selvom musikken er progressiv og preget av særs gode overganger mellom fuzzy og rent, er det ganske så vanskelig å høre forskjell på låtene. Låtene framstår som gode og godt produserte, men også som uoriginale og lite spennende. Så mye som låtene hver for seg kan være ganske så nydelige, kan en ikke unngå den følelsen av å ha hørt dette før. Det er synd å si, for selvom hver enkelt låt karakteriseres av en særdeles god instrumentbruk, føler jeg at plata som helhet gir meg for lite. For meg blir dette en plate jeg gjerne kan ha gående i bakgrunnen, og ikke en plate jeg har vil sette meg ned og virkelig lytte til.

Vil jeg fraråde deg å anskaffe plata? Overhodet ikke. Amends er lett å sette pris på, og utnytter sjangerelementene godt der andre band har det med å bli enten for pretensiøse og kaotiske, eller harry og melodiøse. Plata får trekk for å inneholde lite gjenkjennelige låter, men fine plusspoeng for et godt lydbilde og god produksjon. Dommen er forholdsvis enkel: veldig gode enkeltlåter, men altfor lite variasjon. For å få mest ut av Amends, må man akseptere den for hva den er: et vidunderlig, behagelig verk som kommer til å jalle fra anlegget utover vinterkveldene, men uten av jeg klistrer ørene mine til høyttalerne.