Kompromisskunstneren

Det er ingen enkel jobb Jonas Gahr Støre sikter seg inn på når han går for å bli Norges neste statsminister i 2017. Lav oljepris, et europeisk samarbeid i samlivskrise, og en norsk opinion som styres og dyrkes i et stadig mer politisk polariserende klima. Svarthvitt-bildet som males av den politiske situasjonen i 2016 ser ut til å være et dårlig rammevilkår for Støres verdenssyn.

– Det er en som har kalt meg en «både-og-politiker i en enten-eller-verden». Det er en lek med ord, men det er ganske bra sagt, for jeg mener at veldig mange spørsmål nemlig er «både og». Vi må forstå helheten skal vi velge rett ved en korsvei, da må vi også anerkjenne at det er ulike syn som må veies når vi skal ta vanskelige beslutninger, sier Støre.

På dypt vann

Det er nesten to år siden Gahr Støre tok over som leder av Arbeiderpartiet. Sjeldent har utgangspunktet vært bedre og fallhøyden større. Den tidligere utenriksministeren har alltid vært opptatt av å fokusere på de lange linjene, og snakker med entusiasme om klima, folkevandring og havet.

– Jorda burde strengt tatt hett Havet, siden 70 prosent er dekket av vann. Det ligger enorme muligheter som enda ikke er utnyttet ved kysten vår, sier Støre.

Det er tydelig at Jonas Gahr Støre har benyttet juleferien til å lese bøker. Sitatet er hentet fra Morten Strøksnes’ nye bestselger Havboka, og setter introduksjonen til Arbeiderpartiets nye, men ennå ikke forløste fanesak: klima.

– Klimamøtet i Paris representerte et vendepunkt i det internasjonale klimaarbeidet. Nå må vi følge opp med flere konkrete klimatiltak og sterkere gjennomføring, sier Støre.

Likevel er flyktningkrisen det temaet som har fått størst oppmerksomhet i norsk politikk det siste året. Her er Støre og Arbeiderpartiet på dypere vann. Populariteten til AP har sunket i takt med den stadig økende flyktningstrømmen til Norge og Europa.

– Vi er inne i en ny folkevandringstidsalder, med flere titalls millioner på flyttefot, som følge av krig, fattigdom og klimaendringer. Denne eksodusen vil nok prege vår tids historie, den går ikke over etter et kvartal eller to innrømmer Støre.

Student drevet av frykt

Massemigrasjon er en utfordring som opptok Støre også som student. Under studietiden i Paris på 1980-tallet fulgte han tett den offentlige debatten om hva Frankrike skulle gjøre dersom det ville oppstå en massemigrasjon fra Afrika. Støre forteller om en spennende studietid i Frankrike, hvor han studerte politikk og historie ved Science Po.

– Når jeg ser tilbake var det fantastiske år. Men jeg bærer også med meg en slags sorg fra studietiden. Det var en veldig arbeidskrevende studietid som ga lite rom for hverdagsgleder. Jeg var nok både en bekymret og engasjert student, og har aldri jobbet hardere enn hva jeg gjorde de fire årene i Paris, mimrer han.

Støre forteller om en ensom studietid og innrømmer at han nok til tider var misunnelig på kameratene som studerte i Norge. Studiet ved eliteuniversitetet i Paris var spennende, men han var hele tiden redd for ikke å strekke til.

– Undervisningen gikk på fransk og halvparten av studentene ble hvert studieår strøket og frakoblet. Det er jo motiverende å gå videre, men man blir i for stor grad drevet av frykt, sier Støre.

Etter endt utdanning dro den da 25 år gammel Jonas Gahr Støre fra Frankrike til Sør-Afrika for å delta på et ettårig fredsmeklingsprosjekt. Støre fikk egentlig tilbud om en PhD ved London School of Economics men valgte å takke nei før han begynte.

– Jeg hadde egentlig ikke interesse for å ta fire nye akademiske år. Jeg var nok litt for utålmodig. Da jeg kjente etter var ikke det å gå i akademia noe som motiverte meg, reflekterer Støre.

Politisk stjerneskudd og terrormål

Støre ble i 1989 spesialrådgiver innen internasjonale spørsmål ved Statsministerens kontor under Brundtland II-regjeringen. Som embetsmann fikk han etterhvert en aktiv rolle i utformingen av EØS-avtalen , forhandlinger om EU-medlemskap og Schengen-samarbeidet til det Europeiske Felleskapet.

– Jeg var jo med på å utforme avtalen om fri bevegelse internt i Europa som i dag blir testet til bristepunktet. Om det ikke blir gjort noe for å sikre Europas yttergrenser kan Schengen-samarbeidet bryte sammen innen måneder, advarer han.

Støres internasjonale engasjement er viden kjent. Hans politiske talent og arbeidskapasitet kuliminerte i rollen som utenriksminister i 2006 under Stoltenberg II-regjeringen. Med større ansvar kom også farligere oppgaver. Jonas Gahr Støre er kanskje den norske politikeren som i dag har i størst grad blitt nært berørt av terror, både i 2008, 2011 og 2015.

I 2008 var Støre selv et terrormål som leder av en norsk delegasjon i Afghanstian. Tre år senere mottok han som utenriksminister kondolanser fra hele verden etter angrepet på sitt eget ungdomsparti på Utøya i 2011. Etter terrorangrepene en sen høstkveld i november 2015 i Paris gikk Jonas Gahr Støre selv ut og leverte kondolanser til sin gamle studieby. Terror er likevel ikke noe som skremmer Støre.

– Ingen verdier skal ofres. Vi skal bruke makt til å bekjempe terror og kriminalitet som truer samfunnet, men også våre verdier til å stå i mot de som vil endre samfunnet med vold. Når vi blir rammet av terror blir vi satt tilbake, men vi er alltid i stand til å komme igjen om vi hegner om de demokratiske verdiene. Å gi opp disse verdiene i møte med frykt er et nederlag jeg ikke har tenkt til å gå med på.

Selv vil ikke AP-toppen gå med på at terror og frykten for nye terrorangrep er noe som vil styre hans videre karriere.

– Vi vet ikke hva morgendagen bringer. Jeg håper at jeg i min karriere som politiker skal kunne inspirere andre, og at jeg kan gjennomføre politikk uten at befolkningen preges av frykt. Vi får til mer om vi lar oss inspirerer av håp og det vi kan få til sammen. Men vi skal aldri være naive og vi skal vise fasthet mot de som truer samfunnet vårt.

Frykttyrannen Listhaug

I en tid der politikk har splittet opinionen er Støre blitt beskyldt for å fremstå som både vinglete og omtåket. Selv kritiserer han utadgående politikere som Sylvi Listhaug for å skape et politisk polariserende klima med en retorikk som spiller på frykt.

– Listhaug er en erfaren politiker som vet hva hun gjør. Som integrerings- og innvandringsminister i Norge burde man forsøke å skape politikk som virker samlende. Hvis du velger et språk som er splittende og som setter folk i bås så hever det konfliktnivået. Dette er noe jeg opplever at FRP har gjort og det bærer hele regjeringen og statsministeren et ansvar for.

Støre mener likevel at en ikke skal legge lokk på de skillelinjene og ekstreme meningene som har stått frem i den offentlige debatten de siste årene. Den demokratiske karakteren til Norge vil trumfe frykten.

– Polarisering skal vi ikke bekjempe som sådan fordi demokratiet bør inneholde et veldig sterkt meningsmangfold. Jeg ønsker en kultur av dialog, og at vi blir enige i en del viktige spørsmål som er felles selv om vi kan ha ulike politiske syn. Så er det forskjeller nok og de skal vi vise frem både i debatt og politikk. Det har bygget et av de beste samfunnene i verden, og det er verdier som vi burde hegne om, konkluderer Støre.

Å være en moderat politiker i et polarisert svarthvitt-samfunn ser ikke ut til å ha knekt Støres ambisjoner om å bli Norges neste statsminister i 2017. Livsmotet og optimismen er større i dag enn den var som student, påpeker Støre. Frykten som en gang drev ham i studietiden på 1980-tallet ser ut til å være noe Jonas Gahr Støre har lært seg å temme med diplomatisk ro og kompromiss i 2016. På dypt vann ser Jonas ut til å sitte stille i båten. Hvilke strømninger han fokuserer på i forsøket på å dra i land valgseieren i 2017 vil bare fremtiden vise.