Trondheim på skeiva

Vinden blåser friskt i fargerike vimpler på Solsiden. Langs kaia ved Dokkhuset står både politiske partier og festkledde publikummere. Skilt med budskap som «love is a human right» og «no freedom until we are equal» bæres av deltakerne. Det er duket for årets pride-parade i Trondheim når solen skinner om kapp med glitter og fjærboaer i alle verdens farger.

Midt i folkemengden står en høy og slank mann. Han er ikledd sølvpaljetter fra topp til tå, på hodet har han en krone. Vidar Graven kan minne litt om frihetsgudinnen. Han var med på å starte opp pride-paraden i Trondheim, og snakker engasjert om hvorfor den er blitt så viktig.

– Det handler først og fremst om synliggjøring av mangfold. Selv den dag i dag blir man diskriminert som homofil, lesbisk, bifil og transseksuell. Ved å vise at vi finnes, og at vi er helt vanlige mennesker, blir det kanskje lettere å akseptere oss også, sier han.

Graven mener også at dette er en fin dag å tøye grenser på.

– Det er mange som kler seg ut i forbindelse med paraden. Vi blir ofte satt i en bås vi ikke ønsker å være i, og da er dette en fin anledning til å ta kontroll over saken og vise at vi ikke lar oss definere av andre enn oss selv.

Feststemning

Paraden starter innmarsjen mot torget. Musikken stiger i takt med stemningen, og både korpsmusikk og lekne salsatoner runger gjennom folket. Alt fra barnefamilier til pensjonister har stilt seg opp langs Nordre gate med fargesprakende flagg for å vise sin støtte. Noen nyter en is i solen, andre knipser bilder med mobilen for å forevige øyeblikket. Atmosfæren er nesten identisk til den vi kjenner fra 17. mai. Paraden inntar omsider torget, og folket samles rundt scenen hvor ulike taler og framføringer skal holdes.

En gjeng ungdommer ikledd mørke klær står helt bakerst i publikum med et banner med påskriften «the party goes beyond the gender». De er en artig og interessant kontrast til de fargesprakende flaggene og glitrende antrekkene som mange vil påstå kjennetegner en typisk pride-parade. De er medlemmer av Uffa (Ungdom For Fri Aktivitet), og forteller at de først og fremst er her for å støtte en viktig sak – men også på grunn av den gode stemningen.

– Det er morsomt å kunne delta på et slikt arrangement, men vi er her først og fremst for å støtte en god sak, da vi har venner som er både homofile og transseksuelle, sier en av dem.

En av guttene bryter inn og legger til:

– Det handler om å vise åpenhet, og å være med på å gjøre det mer «dagligdags» å ha en annen legning enn heterofil.

Rømte fra hjemlandet

En klar stemme runger over høyttalersystemet når Trondheims ordfører, Rita Ottervik, deler sine tanker og meninger fra scenen til stor glede for publikum. Hun snakker om en by som skal vise åpenhet og respekt, framfor avsky og diskriminering. En by hvor bidrag til lokalsamfunnet er viktigere enn seksuell legning. Publikum jubler og klapper i enighet. Det blir holdt mange sterke taler fra scenen, og det nevnes blant annet at det er ulovlig å være homofil i hele 75 av verdens land. I seks av disse landene risikerer man dødsstraff.

Helt fremst ved scenen sitter en glad guttegjeng. De smiler og klapper i takt til musikken mens dragqueen Britney Fierce opptrer på scenen. Men bak smilene gjemmer det seg en ganske brutal historie. De har opplevd mye av det som ble tatt opp i dagens taler, blant annet å bli truet på livet på bakgrunn av deres seksuelle legning. De introduserer seg som Brian, Charles, og Paul fra Uganda, og Moses fra Nigeria.

– Vi måtte rømme fra hjemmene og familiene våre fordi det ikke er akseptabelt å være homofil der. Det å komme til Norge for å feire Pride, betyr først og fremst frihet. Frihet til å kunne leve livet slik vi ønsker. Frihet til å kunne være oss selv uten frykt eller fordømmelse. Her er folk forståelsesfulle.

– En drømmedag.

Å være i et land hvor man har lov til å være homofil uten å frykte for sitt eget liv er helt nytt for dem. Guttegjengen er i godt humør.

– I dag er vi lykkelige. Dette er en opplevelse for livet. En drømmedag! Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle få ta del i en parade som feirer vår seksualitet og fyller gatene med kjærlighet og aksept framfor hat og avsky.

De har mye på hjertet og forteller blant annet om en god venn som er blitt satt i fengsel og torturert fordi han er homofil. To av guttene drar opp et stykke sammenbrettet papir fra lommene sine. «Uganda government – Free Cris Mubiru» står skrevet på tvers av arket.

– Det er fortsatt mange i våre hjemland som lider fordi deres legning blir ansett som et brudd på loven. Noen av de blir tatt og sendt i fengsel hvor de blir torturert. Dette skjedde med Cris, og det er ingenting annet vi kan gjøre enn å håpe på at rettferdigheten seirer til slutt, og at han blir satt fri.

Folkemengden begynner å bevege seg nedover mot Ilaparken hvor grilling og bootcamp står for tur. Guttene stiller seg opp for å bli avbildet, og poserer stolt med regnbueflagget i bakgrunnen. De smiler bredt, før en av dem utbryter:

– This is truly a dream day!