
20 nye år med muggsopp
NTNU har fått klarsignal for samlokalisering av campus. Ansatte og studenter frykter at flyttefasen på 20 år vil medføre splittede fagmiljøer og lite investeringer i Dragvoll.
Tekst: Silje Bjellvåg og Johannes Bjartnes
Tre rapporter har konkludert med at NTNUs campuser bør samlokaliseres. Kunnskaps-departementets kvalitetssikringsrapport (KS1) sier at det i mellomtiden ikke bør gjøres vesentlige investeringer ved Dragvoll utover ordinært vedlikehold for å opprettholde dagens funksjonalitet.
Tilstanden på Dragvoll har i lang tid vært preget av muggsopp og dårlig luft. Nettopp dette er en av de viktigste årsakene til at rapporten anbefaler flytting av campus Dragvoll. For å kunne justere prosessen underveis, og for å få til en så god løsning for byen og universitetet som mulig, anbefaler KS1 å utføre samlingen av campusene trinnvis over en 20-års periode. Dette er ansatte og studenter ved Dragvoll skeptiske til.
— Vi må slutte å øse vann ut av en synkende båt
Ifølge læringsmiljøansvarlig Sverre Johann Bjørke i Studenttinget er det per dags dato ikke godt nok vedlikehold på Dragvoll.
— Det er problematisk at flytteprosessen er estimert til å ta 20 år, ettersom Dragvoll vil stå i sparebluss, sier Bjørke.
Studenttinget vedtok i 2012 at «NTNU bør kun prioritere ytterst nødvendig investeringer på Dragvoll, slik at investeringer der ikke ødelegger for et langsiktig mål om samling av campus». Dette er ifølge Bjørke fremdeles gjeldende.
— At flytteprosessen skal ta 20 år er nærmest absurd, men vi i Studenttinget mener fortsatt at det er på tide å slutte å øse vann ut av en synkende båt, sier Bjørke. Han legger til at det er et åpenbart minimum at det skal være levelig fram til Dragvoll er fullstendig utflyttet. Bjerke påpeker at en sammenslåing av campus er ønskelig for å utnytte potensialet i tverrfaglig samarbeid, men frykter at en trinnvis flytting av fagmiljøer vil lede til stadig nedprioritering av de som er igjen på Dragvoll.
— Det er dessverre et realistisk utfall at jo færre folk som er der, desto mer blir de nedprioritert. 20 år er alt for lang tid, sier Bjørke.
— Tidsperspektivet skaper usikkerhet
Professor Kristian Steinnes ved institutt for historiske studier hevder den langtekkelige prosessen utfordringen. Han mener samlokaliseringen kan ha positive effekter, men at det ikke er noen automatisk sammenheng mellom geografisk nærhet og tverrfaglighet.
— Et samlet campus kan gi større muligheter til en mer enhetlig kultur og organisasjon, og utnyttelse av ulike ressurser. Dette kan gi faglige og administrative gevinster. Men dersom flyttingen skjer trinnvis kan det føre til vel så mye pendling mellom campuser som det vi har i dag, sier Steinnes.
I overgangsfasen kan fagområder som ligger naturlig nær hverandre bli delt mellom campusene. Dermed kan det bli vanskeligere for studenter å kombinere emner.
— Det kan også gå ut over potensialet for felles prosjekter på tvers av instituttene. En trinnvis flytting kan skade fagmiljøet, sier Steinnes.
Mye kan også endres på 20 år, både regjeringer og ledelse ved NTNU.
— Det lange tidsperspektivet medfører usikkerhet. I løpet av de 20 årene kan prioriteringer endres. Det er enda en grunn til å være skeptisk til at prosessen skal ta så lang tid, sier Steinnes.
Ambisiøst prosjekt
Rektor Gunnar Bovim ved NTNU legger vekt på at når samlokalisering skjer parallelt med at NTNU slår seg sammen med tre høyskoler, kan man helt fra start tenke samling av fag og områder som naturlig hører sammen. At de fusjonerte høgskolene og universitetene står sammen vil gjøre det omfattende og ambisiøse prosjektet enklere å gjennomføre.
— I flere år har det vært slik at rektorene ved HiST og NTNU har reist hver for seg til Oslo for å be om penger til nye bygg. Nå kan vi samordne oss og legge mer tyngde bak ønskene, sier han. Likevel erkjenner han at gjennomføringen må skje i flere steg. Det vil dermed bli utfordrende å opprettholde et godt faglig og sosialt miljø i flytteperioden.
— Dersom dette tar svært lang tid, kan det skje en erodering av det faglige miljøet og effektene ved en samling blir vanskeligere å oppnå, skriver Bovim til Universitetsavisa.
— Ofrer Dragvoll på sammenslåingens alter
Leder Jan Bojer Vindheim (Miljøpartiet De Grønne) i bytutviklingskomiteen Trondheim bystyre mener sammenslåingen i seg selv er en meget dårlig idé. Han sier det vil være en tragedie for Humanistisk Fakultet (HF) og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) å bli etterlatt på et muggent Dragvoll i hele tjue år.
— Tjue år med begrenset vedlikehold og rehabilitering ville være som å ofre HF og SVT på et sammenslåingens alter, sier Vindheim.
Selv om han erkjenner at det i utgangspunktet er en god idé med et samlet campus, veier det ikke opp for arbeidsforholdene man må leve under på Dragvoll.
Gunnar Bovim er positiv til at det har blitt gitt klarsignal for sammenslåingen, selv om 20 år kan virke som lang tid.
— Etter min mening er Trondheim Nordens beste studieby, og hvis vi skal beholde den posisjonen er det viktig å samle kreftene nærmere sentrum, sier han.