Ambisjonsløs «kukrocker» til Storsalen

Intervjuavtalen er utsatt, forteller manageren over telefonen, med en tone som sier at «dette-er-så-typisk». Bjørn Hellfuck, blir jeg fortalt, har vært på nach etter By:larm kvelden i forveien, og det kan ta lang tid før jeg får prate med ham, om han er i stand til å prate i det hele tatt. Han er så tøff, altså. Noen timer senere får jeg omsider tak i den smått slitne bergenseren.

– Jeg har ingen ambisjoner med dette. Det startet som tøysehumor og utviklet seg til noe folk liker. Vi er her for å tilfredsstille vårt publikum, og vi gjør det fordi det er gøy, forteller han.

Hellfucks sanger, som omhandler slapp intimhygine hos jenter, analsex og annet griseri er blitt vel mottatt i de bredere lag av befolkningen. Den siste tiden har konsertene hans dratt fulle hus, sanger som «Krabbeklo» og «Bjørn bifil» har blitt spilt nærmere 50.000 ganger på YouTube, og på fredag spiller han og bandet altså i Storsalen på Samfundet.

– Burde ikke tas seriøst

Lovordene fra anmelderene har derimot uteblitt. Lite gjennomtenkte tekster og nødrim over enkle visemelodier er gjengangsmelodien, og terningene har vist svært få øyne.

Hva tenker du om kun å få terningkast en og to slengt etter deg?

– Det driter vi fullstendig i. Det er alt for mange gravalvorlige mennesker der ute, særlig musikkjournalister, humrer han.

Hellfuck har ingen forestillinger om at musikken hans er verken nyskapende eller spesiell. Han innrømmer tvert i mot at den bærer preg av barnslig humor, og synes medias stempel «kukrock» er treffende.

Hvor lang tid bruker du egentlig på å lage en sang?

– Det går som regel på en dag eller kveld. Noen ganger er jeg full, andre ganger er det bare at det blir reklamepause på tv. Men jeg setter meg aldri ned for å lage en sang, det må komme av seg selv. Men det folk må forstå er at dette er på gøy, og ikke burde tas seriøst. Dette er festmusikk, forklarer Hellfuck.

Snakker ikke med VG

I et par uker av sin karriere greide Hellfuck å skjule sin identitet ved hjelp av en maske - så kom avsløringen i VG. Masken begrunner han som et imagestunt, og et ønske om privatliv. Nå snakker han ikke lenger med landets største avis.

– Før brukte jeg masken fordi jeg spilte i et annet band også, men nå er det lagt på is inntil videre. Jeg vil likevel fortsette å bruke masken på konserter, fordi det er en viktig del av musikken min og fordi folk ikke skal gjenkjenne meg så lett, forteller Hellfuck.

Fullspekket timeplan

Han har travle dager foran seg. Det er lenge siden Hellfuck var et undergrunnsfenomen på nettsiden til NRK Urørt i 2007. Særlig etter opptredenen på årets By:larm har etterspørselen etter grisegutten økt.

– Jeg tror ikke vi har en frihelg før i mai en gang, så nå blir det konserter til den store gullmedalje. Samtidig holder vi på å oversette sangene til tysk. Eller det vil si, vi har en tysklærer som oversetter. Jeg har kun hatt tysk i 8.klasse jeg, ler han.

Og helt til slutt: hvorfor kjole?

– Noen ganger har jeg kilt også, men både den og kjolen er komfortable. Jeg må forresten få tak i en ny kjole, i og med at jeg rev i stykker den forrige på By:larm, forteller han stolt.