Anbefalingsbrev gir hodebry
– Hemmer internasjonalisering, mener rådgiver Andreas Gjone i Ansa.
– Mange universiteter mangler systemer for å lage eller utforme slike brev. Spesielt på masterprogram kan det være vanskelig å finne ut av ting. Mange opplever at det er vanskelig å få universitetet de kommer fra, til å spille på lag, sier Andreas Gjone i Association for Norwegian Students Abroad (Ansa).
Mange utenlandske universiteter krever såkalte anbefalingsbrev, personlige brev fra en foreleser, i opptaksprosessen. Dette mener Ansa er til hinder for norske studenter som skal ta semester i utlandet.
– Engelskspråklige land utmerker seg på dette punktet. De krever ofte ett eller to anbefalingsbrev. I disse landene er søkeprosessen omfattende, hvor universitetet foretar en vurdering av søkeren basert på førsteinnrykk og studentens engasjement. Det blir lagt vekt på at disse universitetene ønsker seg lidenskapelige studenter som er opptatte av hva de studerer. Her trenger du et såkalt motivasjonsbrev fra ditt moderuniversitet, sier Gjone.
Hemmer internasjonalisering
NTNU og flere andre norske universitet mangler skikkelige ordninger for slike brev. Det er mange som ender opp med å skrive sine egne anbefalingsbrev som universitetet signerer, forteller Gjone.
– Mange universiteter vet ikke hvordan man håndterer en slik søkeprosess, som er kronglete og veldig omfattende. Når studentene i tillegg må skaffe slike anbefalinger, blir det en eksta byrde. Det blir rett og slett mer å gjøre i forkant av utenlandsoppholdet.
Gjone mener at ordningen i dag hemmer internasjonalisering, og fører til at færre studenter ønsker å dra ut. Han mener at universitetene må ta sin del av skylden for det. Antallet som velger å studere i utlandet hadde en topp i 2002–03.
– Etter dette har tallet gradvis sunket, og det er færre norske studenter i utlandet. Det er ikke bra, med tanke på at vi lever i en mer og mer globalisert verden, avlutter Andreas Gjone.
Vanskeligere på Dragvoll
Kontorsjef Berit Wold ved Geologisk institutt sier at man på SVT-fakultetet er behjelpelige overfor studenter som skal reise utenlands.
– Vi får ofte bachelorstudenter som er henvist fra faglærer fordi faglærer ikke kan ha oversikt over hver enkelt student. Administrasjonen på hvert institutt går da inn og ser på generelle ting som emner eller fag. Vi skriver så et standarisert brev med blant annet kontaktpersoner som universitetet i utlandet kan kontakte dersom de lurer på noe.
– Hvordan er praksisen på universitetet generelt?
– Alle instituttene på SVT-fakultetet har de samme prosedyrene. Det er jo mulig at de har andre retningslinjer på Gløshaugen, der kullene er mindre og man får opprettet mer kontakt mellom faglærer og student. Det kan være vanskelig på Dragvoll, hvor det er veldig mange studenter i et kull. Men dette er mest aktuelt for bachelorstudenter.
Hun medgir at det kan være et problem for studentene at engelskspråklige land har andre retningslinjer ved opptak.
– Det skjønner vi, men det skal ikke være et problem å få et slikt brev. Jeg har aldri mottatt noen henvendelser fra utlandet, og det kan jo tyde på at det fungerer, sier Wold.
