Ansattes strålefrykt gir dårlig dekning

Basestasjonene sender ut nettverkssignaler, og etter ønske fra el-overfølsomme har NTNU fjernet eller flyttet baser på campus. Gunnar Roland Tjomlid reagerte på tiltaket, og skrev et innlegg om saken i sin personlige blogg. I innlegget påpeker han at det er «ganske paradoksalt at man ved landets ledende tekniske universitet velger å bygge opp under folks irrasjonelle frykt for trådløse aksesspunkter ved å fjerne og/eller omplassere disse»

Ny forskning
Førsteamanuensis Gunnhild Oftedal ved Avdeling for teknologi på HiST har forsket på elektromagnetiske bølger og effekten av disse. I startfasen av forskningen hadde hun tro på at det fantes en sammenheng, men dette har endret seg.

– I noe forskning finner vi noen få tilfeller som tyder på mulige sammenhenger mellom slik stråling og helseskader, men videre forskning avkrefter det, sier Oftedal.

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, ble hun og 15 andre eksperter innenfor området plukket ut til å skrive en utredning. Den ble publisert i høst, og omhandler mulig helserisiko ved dagens bruk av trådløs kommunikasjonsteknologi. Også her var svarene tydelige.

– Når de aller fleste studier ender med avkreftende resultater, så må jeg riste på hodet og si at vi ikke har gode nok data til å ha grunnlag for å si at det er en sammenheng, sier Oftedal.

Anbefaler ikke tiltak
Oftedal mener at i flere tilfeller er det snakk om en nocebo-effekt, hvor en sykdomsfølelse blir frembrakt av noe personen anser å være skadelig. Hun mener også det kan komme av menneskets trang til å finne årsaker og sammenhenger.

– Er man svært oppmerksom på at man er i nærheten av en basestasjon når plagene kommer, kobler man det til en naturlig årsak. Det er ikke sikkert man legger like godt merke til og husker plagene som oppstår når man ikke er i nærheten av en basestasjon. Det er helt normalt, for slik fungerer mennesker, sier Oftedal.

I utredningen kommer det fram at ekspertene ikke anbefaler å endre trådløse nettverk, da det ikke er dokumentert positiv effekt for el-overfølsomme. De oppfordrer de rammede til å ikke være redde for eksponering, og heller ikke unngå det aktivt.

– Ved å gjøre slike tiltak som NTNU har gjort, bekrefter de indirekte at det er en mulig sammenheng. Dette kan styrke troen for de som er plaget og bekymret. Det er selvfølgelig mange hensyn å ta, men i rapporten vi framlegger anbefaler vi ikke spesielle tiltak, sier Oftedal.

Få konsekvenser
Avdelingsdirektør Håkon Alstad ved NTNU IT ser problemet i at tiltakene som har blitt gjort kan virke bekreftende. De får få henvendelser vedrørende el-overfølsomhet, men når det skjer behandles det som en rutinesak.

– Vår offisielle holdning er at det ikke er noen strålingsfare, men vi respekterer at andre ikke føler seg trygge på det. Vi går ikke så tungt inn i sakene, men gjør praktiske løsninger der det ønskes, sier Alstad.

Han forteller at som regel flyttes basestasjonene ikke langt fra opprinnelig plassering, og da utav syne. IT-avdelingen går sjelden tungt inn for å beholde den ideelle plasseringen dersom det er motstand for det.

– Utstyret utplasseres etter en plan for å få god dekning. Ved flytting av enheter kan det derfor bli noe redusert ytelse akkurat i det lokale området, men dette er sjelden merkbart, sier Alstad.