AntiKLIMAks på Samfundet
Samfundsmøtet lørdag kveld hadde tittelen AntiKLIMAks. Temaet var det kommende klimatoppmøtet i Paris der verdens land skal redde jordkloden fra overoppheting.
Møtets innledere var den norske forhandlingslederen Aslak Brun, klimaskeptiker og professor emeritus Ole Henrik Ellestad og varaordfører i Trondheim og nasjonal talsperson Hilde Opoku fra Miljøpartiet de grønne.
Før innlederne fikk begynne tok som vanlig Eivind Rindal ordet under politisk femminutt. Han brukte anledningen til å be trondheims studenter engasjere seg i den pågående flyktingekrisen.
– Spør ikke hva landet ditt kan gjøre for deg, spør hva du kan gjøre for landet ditt, siterte Rindal fra talerstolen.
– Kan få til avtale
Før møtet i Paris begynner 30. november har representanter fra alle land vært i forhandlinger om et utkast til avtale som skal være utgangspunktet for hoveddrøftingene i Paris. Utkastet består av mange alternative formuleringer. Mange virker nærmest helt like, men har svært ulike konsekvenser.
– Forskjellen på «shall» og «should» kan virke liten, men har mye å si for hvordan avtalen kan håndteres i etterkant. «Should» betyr en forventning om noe man bør gjøre. «Shall» er folkerettslig bindende, påpekte forhandlingsleder Brun.
De siste forsøkene på å lage klimaavtale har vært mislykkede. Verken i København i 2009 og i Qatar i 2012 klarte man å komme til enighet om en avtale de fleste kunne si seg fornøyde med. Allikevel er Brun optimistisk før parismøtet.
– Jeg tror vi kan få til en avtale. Norge ønsker en sterk folkerettslig bindende avtale. Tiden er knapp, så vi klarer sannsynligvis ikke å få på plass alt Norge ønsker.
– Det skjer mer de siste to dagene enn de første to ukene, og mer de siste to timene enn resten av møtet sammenlagt, sa Brun
Etterlyser ambisiøse mål
Varaordfører Opoku fra MDG serverte storsalen sitt syn på omstillingen Norge må igjennom. Hun mener Norge bør ha mer ambisiøse klimamål.
– Norge er i en særstilling. Vi behøver ikke lene oss på EUs utslippskutt, sa Opoku.
Det norske målet er, i likhet med EU sitt, å kutte 40% av utslippene fra 1990-nivå innen 2030. Innen 2050 skal Norges netto utslipp av CO2 være 0.
Kyoto-avtalen, som er i sin siste virksomme fase, dekket bare 10% av verdens land. Nær 190 land levert sine mål før pariskonferansen begynner i slutten av november. Det betyr at en eventuell avtale kan gi langt større effekt en Kyoto-avtalen.
– Dagens situasjon gjør at vi bør være mindre avhengig av petroleum. Vi skal ikke være avhengige av å pumpe opp resten av oljen på norsk sokkel. I tillegg bør det norske oljefondet være uten investeringer i fossile energikilder i løpet av 2020, sa Opoku fra talerstolen i Storsalen
– FNs klimapanel er som en avgud på vegne av jorda
Mens Opoku og Brun snakket om hva Norge og verdenssamfunnet skal gjøre med klimakrisen hadde klimaskeptiker Ellestad en helt annen tilnærming.
Han er en del av Klimarealistene. De er en gruppe som jobber med å motvirke det de mener er feilinformasjon fra FNs klimapanel og andre som jobber med klimaendringer.
– CO2 har ingenting å gjøre med oppvarming av kloden. Vi må slutte å sløse penger knytta til redusering av CO2-utslipp, sa Ellestad fra norges frieste talerstol.
