Åpner for anonym varsling av uskikka studenter

I løpet av 2015 ble det rapportert inn 155 tvilsmeldinger om studenters skikkethet på landbasis. Det omfatter alle som studerer ved utdanninger der det er skikkethetsvurdering, som for eksempel lærer, lege eller psykolog. Bare tre av disse studentene ble til slutt funnet uskikket.

Norsk studentorganisasjon (NSO) har på bakgrunn av disse tallene vedtatt at det bør åpnes for anonyme tvilsmeldinger i høyere utdanning. De er redde for at det skjuler seg store mørketall bak statistikken. Leder Marianne Andenæs i NSO forklarer at hun er bekymret for de lave tallene.

– Det er naturlig for oss å stille spørsmål ved disse tallene. 155 tvilsmeldinger, der tre blir regnet som uskikket, høres lavt ut på nasjonal basis. Vi oppfatter at terskelen for å melde fra om tvil når det gjelder medstudenter er for høy.

– Studentene er redde for å varsle

Andenæs forklarer at NSO i første rekke er opptatt av grundigere prosesser rundt skikkethetsvurderinger. Å åpne opp for at studenter kan melde tvil anonymt kan være til hjelp når det gjelder å involvere studentene og ufarliggjøre det å varsle.

– Vi opplever at studentene er redde for å varsle. Det er forståelig at det kan være vanskelig å melde inn medstudenter som man skal studere sammen med senere. Kanskje er man også i et lite klassemiljø der det å varsle skaper dårlig stemning. Da vil det hjelpe å kunne melde fra anonymt, sier hun.

NSO sitt forslag har for alvor brakt debatten om anonyme tvilsmeldinger fram i det nasjonale søkelyset. Det tilsynelatende lave antallet studenter som blir funnet uskikket er et tema som har dukket opp med jevne mellomrom de siste årene. Til tross for det, har disse bekymringene gitt utslag i få endringer i lovverk og reglement. I kjølvannet av NSO sitt forslag er nå saken igjen på agendaen rundt om i landet.

Ved HiOA har det vært oppe til debatt, og Studentparlamentet ved UiB vedtok i starten av oktober at de ønsker ordningen med anonym varsling velkommen.

Vern av sårbare grupper

Marte Øien er nestleder i Studenttinget, og leder for læringsmiljøpolitisk komite i NSO. Hun er fornøyd med at det settes fokus på en så viktig sak, og forklarer at anonyme tvilsmeldinger kan bidra til å styrke vernet om sårbare grupper i samfunnet.

– Ikke alle er i stand til å gå ut i et yrke der du skal ta vare på andre. Det handler om å verne om de gruppene i samfunnet som ikke selv er i stand til å si ifra.

Øien forteller at hun forstår de potensielle ulempene ved å kunne melde inn en medstudent anonymt, men at det å få en tvilsmelding ikke er det samme som å være uskikket for yrket.

– Det at studenter blir skikkethetsvurdert er ikke ensbetydende med at de er uskikket. Tvert i mot er det en lang prosess før en sak havner i skikkethetsnemda. Prosessen bør brukes for å gi de studentene som faktisk har utfordringer den veiledningen og hjelpen de trenger, sier hun.

– Feil løsning på riktig problem

Jørgen Flor fullførte psykologiutdanning ved NTNU i 2016. Han er kritisk til om anonyme tvilsmeldinger faktisk fører til mer skikkede studenter. Han understreker at det er svært viktig å sette fokus på det lave antallet skikkethetssaker, men mener at NSO sitt forslag bommer på løsningen.

– Det er feil løsning på riktig problem. Den jevne student greier ikke alltid og skille mellom skikkethet og egnethet, og det skal være institusjonenes ansvar å identifisere uskikkede studenter. Jeg mener fokuset flyttes vekk fra det som er viktig.

Flor forklarer også at studiemilljøer kan rammes av en angiverkultur hvis det blir fritt fram for å varsle om tvil anonymt. Han frykter det vil gjøre det enkelt for studenter å melde inn folk de ikke liker, og at man unngår å ta opp vanskelige spørsmål med den det gjelder.

– Studenter kan begynne å melde inn medstudenter på feilaktig grunnlag. Jeg vet om psykologer som jeg kanskje ikke ville sendt barna mine til. Det er likevel er stor forskjell på det at man misliker en psykolog eller metodene hans, til at psykologen er uskikket, sier han.

Nødvendig pasientbeskyttelse

Debatten om anonyme tvilsmeldinger i høyere utdanning understreker viktigheten av å sikre at studentene som går ut av universitetet er godt rustet til yrkeshverdagen. Det åpner også for en bredere diskusjon om hva det egentlig innebærer å være skikket til et yrke.

Det finnes for øyeblikket 27 ulike utdanninger i Norge som krever skikkethetsvurdering. Det gjelder for blant annet mer tradisjonelle omsorgsyrker, som lege, sykepleier, lærer og barnevernspedagog; men også yrker som trafikklærer, tannlege og optiker er omfattet av loven om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Studieprogrammene er lovpålagt å undersøke om studentene mangler nødvendige personlige eller faglige forutsetninger for å kunne utøve yrket.

Fakultetstillitsvalgt Niruja Sivakumar ved Det medisinske fakultet ved NTNU forteller at det som medisinstudent er særlig fokus på skikkethet når det gjelder pasientbeskyttelse.

– Gjennom studiet har vi praksis der veiledere undersøker om vi kan møte pasientene på en empatisk og respektfull måte. Det handler mye om pasientkommunikasjon, sier hun.