Åpner ikke lommeboka for kulturen
– Ikke NTNUs ansvar å gjøre noe utover vår jobb som utdanningsinstitusjon, sier dekan ved NTNU.
Studenter, politikere, filmfolk og festivalarrangører har de siste ukene og månedene etterlyst NTNU på banen i styrkingen av byens kulturliv.
Leder Harald Nissen i kultur-, idretts- og friluftskomiteen i Trondheim kommune, uttalte til Universitetsavisa i februar at NTNU har et dårlig utnyttet kulturelt potensiale som kan være med på å løfte universitetet til internasjonal topplassering.
Filmmiljøene ønsket å se NTNU aktivt inne i kampen om Rosendal Teater som filmhus, hvor Dora AS nå nylig trakk sin støtte til prosjektet. Samtidig etterlyser humaniorastudenter en bedre tilknytning til arbeidslivet i utdannelsen.
– Ansvaret er knyttet til utdanning
– Vi har ansvar for å utdanne studenter og drive god internasjonal forskning. Dette innebærer ikke at universitetet ikke har et samfunnsansvar, men samfunnsansvaret er knyttet til disse to store oppdragene, sier leder Anne Marit Myrstad ved Institutt for kunst- og medievitenskap (IKM).
Hun er enig i at et rikt kulturliv er viktig for kunstutdanningene, men sier at NTNU ikke har noe ansvar for å drive kultursponsing.
– Hvordan blir utdanningen styrket av et godt kulturelt tilbud?
– De som studerer drama og teater går på forestillinger som de senere vurderer, kunsthistoriestudentene bruker utstillinger i byen i sine studier og så videre. Denne delen av studentenes deltagelse i kulturlivet ønsker vi å subsidiere. Samtidig bidrar vi både som bruker og bidragsyter.
Myrstad påpeker at universitetet utdanner folk til institusjoner i kulturlivet og er aktører på ulike nivå innenfor både teater, film og i kunstmiljøet.
– Vi bidrar til kompetanse kulturlivet gjør seg nytte av og bruker den kompetansen som er tilgjengelig, mener instituttlederen.
Handler ikke bare om penger
Dekan Kathrine Skretting ved Det humanistiske fakultet, mener også at NTNU allerede er svært aktive i byens kulturliv. Hun påpeker også skillet mellom å være en økonomisk bidragsyter og en kompetansemessig bidragsyter.
– Hvilket ansvar har NTNU for å bidra ovenfor kulturlivet?
– Jeg lurer ofte på hva som menes med «bidra».
– Ofte handler det om penger?
– Ja, nettopp. Av og til lurer jeg på om det betyr at vi skal betale mye penger. Jeg mener ikke at vi har et ansvar for å gjøre noe utover det som er vår jobb som utdanningsinstitusjon, sier Skretting.
Hun tar likevel kritikk på at NTNU ikke alltid er like aktive som institusjon og at den delen av utdanningen ved kunst og kulturrelaterte utdanninger som kobles til Trondheims kulturscene godt kunne vært større.
Skretting mener grunnen til at man ikke kan knytte mer av undervisningen til kulturinstitusjonene skyldes at kravene til hva som skal gjennomgås av felles materiale ikke etterlater nok tid til prosjekter tilknyttet slike prosjekter.
Vil ha overordnet strategi
På spørsmål om det er penger som etterlyses, sier Harald Nissen at det først og fremst er økt bevisstgjøring og systematisering han ønsker – ikke nødvendigvis mer penger. Før påske var han i samtale med Kathrine Skretting om NTNUs og spesielt Det humanistiske fakultets rolle i kulturlivet.
– NTNU skal i gang med et strategidokument og det ville vært positivt å få inn et punkt hvor man avgjør at man skal jobbe med dette, sier Nissen.
Har planer for tettere bånd
Kritikken internt fra studenter har ifølge Kathrine Skretting hovedsakelig bestått av ønsker om klarere tilknytning til arbeidslivet. Denne problemstillingen har NTNU tatt til seg. Både nasjonalt, i Trondheim og ved NTNU har det blitt satt i gang prosjekter som vil gjøre noe for at HF-studentene lettere kan knytte kontakter til arbeidslivet, og hvor det jobbes for å skape bedre kontakt og interaksjon med byens kulturliv.
Ifølge Anne Marit Myrstad jobbes det med en mer praksisrettet master, deriblant det nye tilbudet «kulturentreprenørene» innenfor Eksperter i Team. Dette prosjektet trer trolig i kraft allerede våren 2011.
– Det humanistiske fakultet er allerede i gang med å utvikle tydeligere arbeidslivsrettede masterløp. Men på dette feltet må det trolig skje mye mer fremover, sier insituttleder Myrstad.
Vil skape kulturgründere
NTNU har vært i samtaler med kommunen om prosjektet «IdéCultCity», et initiativ fra kommunens side som skal være et virkemiddel for vekst innen kreative og kulturbaserte næringer. NTNU har vært en av aktørene kommunen har ønsket å knytte seg opp til.
Rådgiver Rune Tranås ved avdeling for nyskapning og eksterne relasjoner ved NTNU, har vært i samtaler med kommunen rundt prosjektet.
– Hva er NTNU sitt mål for prosjektet?
– Det er det vi prøver å finne ut og vi har ikke landet på noe mål. Tradisjonelt sett har nyskapning og innovasjon blitt sett på som en kommersialisering av teknologi, selv om det bør omfavne hele fagspekteret.
– Har NTNU et ansvar for å bygge kontakt med arbeidslivet?
– Ja, absolutt. Innovasjonsarbeid bør være nært knyttet til og ha kontakt med samfunnet rundt oss.
Til tross for at prosjektet ble startet allerede i 2005 har man så langt ikke oppnådd mye. Rune Tranås tror likevel at man i løpet av høsten vil få en avklaring på hvordan NTNU vil involvere seg.
– Prosjektet har blitt revitalisert og endret flere ganger. Nå har vi kommet til et punkt hvor vi snart må ta en beslutning på om dette er noe vi kan dra nytte av.
