TAPER IGJEN: HiST merker konsekvensene av sin dårlige økonomi, nå ved at en studietur til Midtøsten må avlyses.

Avlyser obligatorisk studietur

Ingen viste at HiST avlyste lærerstudentenes årlige studietur til Midtøsten.

Publisert Sist oppdatert

Først da studentene ved lærerutdanning i samfunnsfag på HiST i høst begynte å etterspørre informasjon om den årlige studieturen til Midøsten i faget «En verden i konflikt» (SA 230), fikk de vite at den har blitt avlyst.

– Siden Midtøsten er hovedtemaet for SA230, sier det seg selv hvor mye en slik tur betyr. Alle som har gått på en lærerutdanning vet hvor stort læringsutbytte det å oppleve, og ikke bare lese om det man skal lære, kan gi, sier tillitsvalgt Randi K. Solberg i faget SA230.

– Mister verdifull læring

Solberg forklarer at mange av temaene samfunnsfagstudiet tar for seg er forskjellige sider av Midtøsten.

– Man får et helt annet inntrykk av teorien fra bøkene dersom man har opplevelser og erfaringer å knytte denne teorien til. Samfunnsfag er en vesentlig del av lærerutdanningen, og i stedet for nedskjæringer hadde jeg heller sett at samfunnsfag ble en del av grunnutdanningen for lærere. Samfunnsfag er et fag som inngår i så mange fag og sider av det å være lærer, sier Solberg.

Hun tror at det å oppleve Midtøsten vil gi en stødigere plattform når de ferdigutdannede lærerne skal ut i jobb, og møter elever fra disse områdene.

Presset økonomi

Politisk rådgiver Kyrre Lekve ved Kunnskapsdepartementet forteller at de er godt kjent med HiSTs økonomiske situasjon. Lekve mener det er et overdrevet fokus på finansieringsmodellen.

– Det er viktig å se på forholdet mellom oppgaver og økonomi. HiST har tatt på seg store oppgaver med stor suksess, noe som har ført til mange søkere, og man har slik fått en presset økonomi, sier han.

I høst skal finansieringsmodellen tas opp til vurdering.

– En finansieringsmodell vil alltid ha styrker og svakheter, og vil aldri være helt optimal. Men jeg tror det er viktig at finansieringssystemet stimulerer til samarbeid. I stedet for å forsøke å konkurrere hverandre i hjel, bør høyskoler og universiteter samarbeide mer, forklarer Lekve.

Han synes det er bekymringsverdig når det er undervisningen det går utover.

– Dette er selvfølgelig ikke optimalt, og det må ryddes opp i, avslutter rådgiveren.

– Har rasert fagmiljøet

Fagansvarlig ved samfunnsfaglinja på HiST merker presset på de gjenværende ansatte.

– Turen måtte avlyses på grunn av manglende ressurser. Alternativet hadde vært å kuttet undervisningsmengden. Vi har måttet bestemme hvor det skal kuttes uten ønske å gjennomføre det, sier førsteamanuensis Roar Madsen ved HiST Rotvoll.

Madsen er fagansvarlig ved SA230, og forteller at fagene Samfunnsfag 1 og 2 nå kun har to ansatte, i tillegg til en doktorgradstipendiat og noen timelærermidler.

– Det vil si at det er to personer som har ansvaret for rundt 60 studenter som skal undervises, veiledes og følges opp i praksis. I tillegg kommer forskningen. Ideelt sett ønsker vi oss jo flere faste ansatte. En fast ansatt har mer ansvarlig arbeidstid og bidrar mer til arbeidsmiljøet, sier han.

Før sommeren hadde samfunnsfag en stilling ekstra som nå er blitt fjernet, i tillegg til en midlertidig ansatt i 20 prosent stilling. Den hele stillingen eksisterte i påvente av fast ansettelse i full stilling. Alle søkere var ferdig vurdert og innstillingen forelå, men stillingen ble fjernet ved et pennestrøk.

– Et lite fagmiljø har blitt rasert, sier Madsen.

– Mer arbeid på færre ansatte

– Vi har blitt rammet mer enn andre, både fordi vi var så få fra før av, og fordi vi hadde en stor andel midlertidige ansatte. Dette er trist, og det går til sist ut over studentene, sier førsteamanuensis Roar Madsen ved HiST Rotvoll.

Spørsmålet har vært hvordan undervisningen skal gjennomføres med mindre ressurser.

– Sånn som det er nå er stillingene redusert med minst 40 prosent, uten at oppgavene er redusert med like mye. Da blir det mer arbeid på færre personer, sier Madsen, og føyer til at han synes både kuttene og måten de gjennomføres på er uansvarlige og strider mot det politiske ønsket om å heve kvaliteten på lærerutdanningene.

Powered by Labrador CMS