Bachelorgrad i bakevjen

Tekst: Kaia Holen Lovas, Erland Årstøl

Statistisk sentralbyrås nye levekårsundersøkelse viser at 77 prosent av universitetsstudenter ønsker å ta utdanning på mer enn fire år. Av de som går ut på arbeidsmarkedet med en bachelorgrad, får kun 13 prosent relevant heltidsjobb et halvt år etter endt studie, viser en undersøkelse fra 2007. Leder Kim Kantardjiev i Norsk Studentorganisasjon (NSO) mener bachelorutdannelsen er en god yrkesutdannelse, og at det ofte stilles for høye krav til jobbsøkerne.

– Både privat næringsliv og det offentlige har for høye kompetansekrav. Arbeidsgivere, særlig universitetene, krever mastergrader for jobber der man kunne klart seg med en bachelor, sier Kantardjiev.

Han er bekymret for at studentene må ta lengre utdanninger for å holde følge i arbeidslivet.

– Studenter kan bli tvunget til å ta lengre utdanning enn de selv ønsker. Lengre utdanningsløp skal være for studentene som ønsker faglig fordypning, ikke påkrevd for å få relevant jobb, sier han.

Dynamisk arbeidsliv

Utdanningsforsker Per Olaf Aamodt ved Høgskolen i Oslo ser ikke noe negativt i at studentene tar lange utdannelser. Han mener at selv om ikke alle får en jobb som står i forhold til sine kvalifikasjoner, er faren for overkvalifiserte jobbsøkere overvurdert. Han tror mange har et statisk syn på arbeidslivet.

– En del føler seg kanskje overutdannet for jobben de får når de kommer ut i arbeidslivet, men dette gjelder nok mer i starten av karrieren. Etter hvert som arbeidstakeren får utfolde seg, vil ofte stillingens innhold utvikle seg sammen med personen. Dette gjelder spesielt for de som utdanner seg innenfor humanistiske fag, sier Aamodt.

Bachelorgradene taper

NSO-leder Kantardjiev mener bachelorgraden blir skadelidende av det høye antallet masterstudenter.

– Masterstudenter krever tettere oppfølging, og det binder opp mye ressurser. Det kan gå utover bachelorstudentene, sier Kantardjiev.

Han fremhever viktigheten av bachelorgraden.

– Bachelorgraden er det riktige valget for mange studenter. Det gjelder spesielt for profesjonsutdannelser, der man kan få kompetansen man trenger for sitt yrke uten en femårig utdannelse, sier Kantardjiev.

Forsker Aamodt har derimot et annet syn på bachelorgraden.

– Universitetbachelorens viktigste oppgave er å kvalifisere studentene til å ta en master gjennom faglig fordypning, sier Aamodt.

Han mener en yrkesretting på universitetene kan svekke det faglige nivået.

– Vi har et stort sett velfungerende høyskoleapparat som tar seg av de yrkesrettede bachelorgradene, sier Aamodt.

Han påpeker at flertallet av studentene tar femårige utdanninger uansett.

– Det kan tenkes at det ville gi bedre studieopplegg dersom universitetene tilrettela for et system der studentene begynner rett på en femårig utdanning, sier Aamodt.

Han vil likevel ikke legge ned bachelorgraden.

– Det finnes også en del som ikke vil ta en mastergrad, og det er viktig at disse studentene kan få et vitnemål etter endt treårig utdanning, sier Aamodt.

Fornøyd med systemet

Prorektor for utdanning og læringskvalitet Berit Kjeldstad ved NTNU forteller at de er fornøyde med dagens inndeling av gradene.

– Et studieløp med treårig bachelograd før en toårig mastergrad fungerer bra. På denne måten står man fritt til å avslutte studiene eller bytte studiested etter tre år hvis man ønsker det, sier Kjeldstad.

NTNU har flere femårige masterprogrammer for sivilingeniørstudenter, noe Kjeldstad ikke vil endre på.

– De første tre årene av sivilingeniørutdannelsen har mange grunnleggende og generelle emner. Hadde man avsluttet ingeniørstudiet etter disse tre årene, hadde man ikke vært spesialisert nok til å fungere godt i arbeidslivet. Man kan si at femårige studieløp gir mer helhetlige studier. Treårige bachelorgrader er derimot mer fleksible, sier hun.

Kjeldstad forteller at de ikke har fullstendig oversikt over jobbplasseringen til de som avslutter etter fullført bachelorgrad.

– Det burde vi hatt bedre kunnskap om, mener hun.

Statssekretær Kyrre Lekve i Kunnskapsdepartementet forteller at det ikke er aktuelt å gjøre noe med bachelorgraden på dette tidspunktet.

– Vi har ikke noe ønske om at alle studentene skal ta master eller doktorgrader. Regjeringen er tydelig på at bachelorgraden skal være en yrkesrettet grad, sier Lekve.