Bistandens voktere

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) og Morten Høglund (FrP) gjestet Samfundet lørdag for å snakke om bistandspolitikk. Kveldens ordstyrer var redaktør Dag Herbjørnsrud i Ny Tid, som innledet møtet med en oppfordring til debattantene om å holde seg i samme dimensjon. Det lyktes de dessverre godt med. For selv om Høglunds parti ønsker å redusere bistanden med ti milliarder kom ikke de store forskjellene godt nok til syne, og følgelig nådde ikke temperaturen de helt store høyder.

Høglund fikk ordet først og gikk løs på vårt bilde av Afrika som et stakkarslig og passivt kontinent. Han etterlyste en ny tankegang og en ny politikk, og foreslo blant annet å sette av deler av oljefondet til investeringer i de minst utviklede landene.

Tre skillelinjer

Solheim fremsto som kunnskapsrik og sikker og brukte tid på å understreke det fundamentale skillet mellom de rødgrønne og FrP. Han trakk frem tre store skillelinjer - klima, konflikt og kapital. For selv om begge debattantene var enig om at handel og investeringer var en nødvendig del av et lands utvikling mente Solheim at det alene ikke er nok.

– For at økt handel skal komme landet til nytte trenger de bistandsmidler for å motvirke korrupsjon og for å hindre at landets ressurser finner veien til skatteparadiser rundt om i verden, sa ministeren.

Høglund trakk frem et problem i bistandsverden, nemlig mengden byråkrati og papirarbeid for mottakerlandene. Han oppfordret samtidig til å lytte mer til det han kalte Afrikas egen stemme, som ikke så bistand som en løsning på utfordringene. Herbjørnsrud stilte spørsmålet om det ikke var for mange hvite menn i matkposisjoner som diskuterte utviklingslandenes problemer. Da slo Erik Solheim til og høstet latter og applaus fra salen med sin kommentar om at han da virkelig håpet det fortsatt var en hvit mann på toppen av maktstigen i Norge etter valget.

Gode innspill

Det kom gode og engasjerte spørsmål fra salen, blant annet om kvinners rolle i utvikling. Begge debattantene kunne svare godt for seg, og Høglund erkærte seg til og med for ihugga feminist å være.

En god debatt, om enn litt lite satt på spissen, om et fryktelig viktig tema som ellers har havnet på sidelinen i høstens valgkamp. Når det er sagt var kveldens høydepunkt likevel ikke i bistandssjangeren, men en smakebit på årets UKE-revy. Et fantastisk sangnummer om Jonas Gahr Støre som drømmeprinsen fikk stående trampeklapp, og et løfte fra Solheim om at denne skulle Jonas få med seg.