Blind optimisme

Blindsensur vil si at når en student klager på en eksamenskarakter får ikke den nye sensoren tilgang til forrige vurdering. Ved NTNU er dette allerede i bruk. Slik det er ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) i dag, med klagesensur basert på forvaltningsloven, får de vite både hva orginal karakter var og hvem som satte den.

Nestleder Martin Fredheim i Studentparlamentet ved HiST er lite positiv til dagens ordning, og er overbevist om at blindsensur er riktig vei å gå.

– Den nye sensoren skal ikke bli påvirket av den forrige vurderingen. Dette er viktig for å sikre objektiv vurdering ved klage på eksamen, sier han.

Endrer reglene

I disse dager jobbes det med å revidere «Forskrift om studier og eksamen» ved HiST. Det innebærer at dagens regler kan endres. De viktigste kampsakene for Studentparlamentet er klare.

– Viktige saker for oss er blindsensur, en mer lettlest forskrift og at vi ikke mister noen av de rettighetene vi har i dag, sier Fredheim.

Han er tydelig på at dette er en prinsippiell sak.

– Undersøkelser viser at man oftere får endret karakteren sin ved blindsensur, og dessuten blir den oftere satt ned. At studentene vil ha blindsensur viser at det handler om rettferdighet, sier han.

Byggingeniørstudent Alexander Mosbakk ved HiST er enig i hva som er viktig ved en klage.

– Selv om karakteren ved blindsensur både går opp og ned er det viktigste at det blir en objektiv nyvurdering, sier han.

Oslo ser til Trondheim

Ved Universitetet i Oslo (UiO) har de fortsatt ordningen med forvaltningsrettig sensur. Det håper leder Morten Bakke Kristoffersen i Studentparlamentet ved UiO å få gjort noe med.

– Blindsensur skal vurderes i løpet av skoleåret. Dette vil vi ha fordi det er en mer rettferdig nyvurdering enn det vi har i dag. Hvis HiST får blindsensur er det enda et argument for oss, sier han.

Selv om noen professorer er motstandere av ordningen, er han positiv.

– De mener at dette er jeopardy for studentenes karakterer. Jeg har imidlertid stor tro på at dette er en god løsning, sier han.

HiST har troen

Fredheim er klar på at denne overgangen er positiv.

– Blindsensur er i tiden. Det er flere og flere som legger om fra det gamle systemet, som oppleves uhensiktsmessig for høyere utdanning. Vi vil ha en objektiv vurdering, sier han.

Han mener at sjansene for å få blindsensur ved HiST er gode.

– Jeg håper vi får gjennomslag for kravet vårt om blindsensur. Det vil føre til mindre papirarbeid for de ansatte, så her er det fordeler for alle, sier han.

Leder Ingeborg Kamsvåg i arbeidsgruppa som jobber med å revidere forskriften ved HiST, er positiv.

– Vi har ikke hørt mange motargumenter, så det virker ikke som om de ansatte er imot blindsensur. Dette er ikke noe som vil føre til vesentlige endringer for dem, sier hun.

– Må synliggjøre innholdet

Et av problemene med dagens forskrift er at den ikke er veldig leservennlig, og få studenter setter seg derfor inn i hva den faktisk sier. Det vil Fredheim at skal forbedres.

– Studenter har ikke alltid den akademiske erfaringen til å lese et slikt dokument. Derfor er det viktig å gjøre den mer forståelig. Dersom studentene får bedre tilgang på det som står i forskriften vil de nok engasjere seg mer. Dette handler om våre rettigheter i studiehverdagen, sier han.

Ingeborg Kamsvåg er enig i at dette er viktig.

– Slik forskriften er i dag er den uoversiktlig og omtaler samme tema flere ganger på forskjellige steder. Å rydde i den vil være bra for både studenter og ansatte, sier hun.