-- Boligkjøp er veldig, veldig vanskelig

Det er for tiden godt å være leietaker. Leieprisene har holdt seg relativt stabile over lengre tid, og studentene kan bruke mer penger å andre ting, mener førsteamanuensis Are Oust ved Handelshøyskolen i Trondheim.

– Boliglånsrenta er nå på historisk lave nivåer. Dette gjør at det blir billigere å være leietaker, og det å leie blir forholdsmessig billigere enn å eie, sier Oust.

Lett å leie, vanskelig å eie

Pist tror også den beryktede boligkrisen rundt juli og august, hvor nye studenter strømmer til storbyene på jakt etter husvære, har roet seg ned.

– I høst var det ikke boligkrise. Vi må kanskje to år tilbake for å se at det var skikkelig trangt, selv på høsten. Vi må tro at det blir samme situasjon i år også, at det ikke blir samme hastverk for studentene med å få seg plass å bo, sier han.

For studenter som senere vil inn i boligmarkedet, og kanskje skaffe seg familiebolig, ser tilstanden mørkere ut.

– Hvis du ser på boligprisene nå, så er de hinsides høye for student-generasjonen. Boligkjøp er veldig, veldig vanskelig, og særlig å gå til anskaffelse av en familiebolig vil være krevende, sier Oust.

Ta for eksempel et par bestående av en lærer og sykepleier, med rundt 800 000 kroner i totallønn. For et slikt par mener han det vil være nærmere umulig å komme seg inn i boligmarkedet dersom de skal spare opp egenkapitalen selv.

– En familiebolig i Trondheim koster rundt fire millioner kroner, og kanskje seks millioner i Oslo. Har man en samlet inntekt på 800 000 før skatt, og får låne maks tre ganger lønna si, skal man spare lenge for å få kjøpt bolig. Det er nesten utenkelig å få til, sier han.

Mulig klasseskille

Oust tror derfor at det nå vil skje en deling i boligmarkedet.

– De som har bemidlede foreldre og hjelp til å komme inn i boligmarkedet skynder seg inn fordi de tror det skal bli vanskeligere, mens det for den andre gruppa som ikke har hjelp blir nærmere uoppnåelig etter hvert. Det blir et skille, og det er det som er problemet her, sier han.

Boligkjøperne i den første gruppa blir yngre, noe som tyder på at de holder til i en boble. I den andre delen er tilstanden motsatt, mener Oust.

– At det er en gruppe mennesker som aldri kommer inn i boligmarkedet tyder på en fundamental feil i hele systemet. Samfunnet kan endre seg totalt på grunn av det her, og vi har nesten passert et «point of no return» for å rette det skikkelig opp, forteller han.

Han går så langt som å omtale det som et mulig klasseskille mellom de med økonomisk hjelp til å komme inn på markedet, og de som ikke har det.

– Det meste av barnefattigdom stammer direkte fra boligmarkedet. Situasjonen kan også forandre familiestrukturen for mange. Hvis du bare har råd til å bo på en toroms er det begrenset hvor mange unger du kan ha, sier Oust.

Skylder på byggekostnader

På spørsmål om hvorfor tilstanden er slik, svarer Oust at det i dag er for få boliger, og for høye byggekostnadene.

– Det bygges få boliger i forhold til befolkningsøkningen. Ser man på etterspørselen skulle markedet svart med å bygge masse boliger. Når de ikke gjør det tyder det på at utbyggerne ikke har stor nok profitt, sier han.

Ser man på tall for byggekostnader blir dette bekreftet - de har økt veldig.

– De høye boligprisene skyldes i bunn og grunn en økning i byggekostnader, sier han.