- Dalai Lama tilhører herskeklassen

– Vi er i 2015. Jeg mener man kan sette spørsmålstegn ved det å invitere en person som tror på sjelevandring og et religiøst system. Jeg synes det er svært fjernt fra det intellektuelle og akademikere skal stå for, sier professor Arnulf Kolstad.

Kritiserer ISFiT

NTNU-professor Kolstad mener at hvis man ser på den lange rekken av Dalai Lamaer er det vanskelig å argumentere for at disse sto for godeverdier. Han forklarer at Tibet før 1950-tallet var så ille at det er vanskelig for oss å forstå det. Kolstad utdyper at Tibet var et teokrati. Et religiøst diktatur hvor munkene hadde all makt og eiendom, og at 90 prosent av befolkningen var slaver. På denne tiden lå gjennomsnittsalderen i Norge på 70 år, mens den var nede på 30 år i Tibet.

– Man så ingen tegn til endring da den fjortende og nåværende Dalai Lama kom til makten, sier han.

President Marius Jones i ISFiT beskriver Dalai Lama sitt budskap som et ikke-voldelig rop om demokrati og menneskerettigheter til alle. Han forklarer videre at han mener dette ligger tett opp til ISFiTs verdier og peker blant annet på Studentenes fredspris som ISFiT er ansvarlige for. Han er uenig med Kolstad sin argumentasjon.

– Hvis han mener at vi ikke skal invitere personer med religiøs bakgrunn har han misforstått hva ISFiT handler om. Vi inviterer personer uavhengig hva de tror på, sier han.

«Det tibetanske eksil-miljøet er den gamle overklassen som har mistet all makt og eiendom. Jeg tviler på at det er mange vanlige tibetanere som har flyktet». – Frode Korslund.

Han understreker at ISFiT ønsker å samle forskjellige type perspektiver, både blant studentene og innlederne de inviterer.

– Når det er sagt, har vi ikke invitert Dalai Lama på grunn av hans religion, men på grunn av hans budskap, svarer Jones.

Preget av mistenksomhet

Kolstad mener at for å forstå Tibet-konflikten må man sette seg inn i tidligere vestlige forsøk på innblanding. På slutten av 1940-tallet vant kommunistene borgerkrigen i Kina over nasjonalistene. På samme tid mottok Dalai Lama våpen og hjelp fra vestlige makter med hensikt å løsrive Tibet og hindre kommunismens framtog i Kina.

– Kommuniststyret ville ikke at Kina skulle splittes, og er generelt svært negative til intervensjon fra fremmede makter. De gikk derfor inn i Tibet og overtok kontrollen, sier Kolstad.

Arnulf Kolstad fortsetter sin kritikk mot ISFiTs valg av Dalai Lama som innleder.

– Jeg mener det er helt greit at ISFiT inviterer Dalai Lama om de er klare over hans samarbeid med USA og vestlige makter for å destabilisere Kina. Men om man ikke er klar over dette, mener jeg man som akademikere og studenter burde skjemmes. Man burde vite bakgrunnen til de man hauser opp som verdens beste forbilder, sier han.

Marius Jones understreker at det er budskapet til Dalai Lama som er viktig, og at de i ISFiT ikke nødvendigvis er enig med alle sine innledere, i alle situasjoner de har vært i. Han sier at de inviterer innledere fordi de synes de kommer med et budskap som er verdifullt.

– Uten at jeg sier at jeg er uenig med noe Dalai Lama har gjort. At vi skal ha undersøkt hva alle innledere har gjort tidligere, ser jeg ikke på som nødvendig, svarer Jones.

Vil persondyrkelsen til livs

I 2010 mottok Kina-dissidenten Liu Xiabo Nobels fredspris i Oslo. Dette har i ettertid ført til et iskaldt diplomatisk forhold mellom Kina og Norge. I håp om å bedre forholdet til kinesiske myndigheter avsto derfor den norske regjeringen å møte Dalai Lama da han besøkte Oslo våren 2014.

Dette skapte debatt i Norge, hvor mange samfunnsdebattanter mente at Norge gikk på akkord med sine demokratiske verdier og frihetsprinsipper for å imøtekomme en stormakt. Journalist Erling Borgen kalte det en «skammelig dobbeltmoral» at den norske regjeringen ikke ville møte Dalai Lama.

Andre tok til motmæle, og mener at det vestlige bildet av et frihetsberøvende Kina, og Dalai Lama som en manifestasjon av demokrati og menneskerettigheter, er lite nyansert. Cand. philol. Frode Korslund var en av de som deltok i samfunnsdebatten våren 2014. Han mener at vanlige tibetanere har tjent mye på Kinas inntog i Tibet. Korslund peker på at kineserne har bygget jernbane, veier, skoler og helsetilbud.

– Det tibetanske eksil-miljøet er den gamle overklassen som har mistet all makt og eiendom. Jeg tviler på at det er mange vanlige tibetanere som har flyktet, forteller han.

Det ligger i den menneskelige natur å heie på en underdog. Korslund mener dette spiller inn i den ensidige dyrkelsen av Dalai Lama. Bildet av en gammel, snill munk som er blitt jagd ut av landet sitt av stormakten Kina. Likevel gjør Korslund det klart at han ikke er en tilhenger av Kina sin politikk i Tibet.

– Det er ingen tvil om at Kina undertrykker tibetansk religion, kultur og språk. Likevel vil jeg persondyrkelsen av Dalai Lama til livs og mener at denne er svært lite nyansert fra vestlig side, sier han.

Spenninger i -94

ISFiT-presidenten forteller at det oppsto spenninger i 1994, da Dalai Lama gjestet ISFiT.

– Noen av de kinesiske deltakerne opplevde det som ubehagelig, men valgte til slutt å møte Dalai Lama, forteller han.

Jones understreker nok en gang at ISFiT inviterer Dalai Lama på grunn av det gode budskapet han bringer med seg.

– Vi mener at det er viktig at framtidens ledere lytter til dette, sier han.