De studerende som ikke henger på Samfundet

Andreas Edvardsen (28) er lærerstudent på Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), og har gjennom sine to og et halvt år som student ikke vurdert å ha Studentersamfundet som sin viktigste sosiale arena. Han sier at det i stor grad skyldes tilfeldigheter.

– Først og fremst bor jeg på Solsiden, og da havner Samfundet på feil side av byen for meg. Vi er en fin gjeng i klassen som finner på mye gøy, sier han.

Han sier at han tiltrekkes av mangfoldet og variasjonen på Solsiden og i Midtbyen. Dette er informatikkstudent Birger Topphol enig i. Han viser til Mikrobryggeriet, og Fru Lundgreens som eksempler.

– På Fru Lundgreens spiller de stort sett rock og metal. Og selv om jeg er glad i de fleste typer musikk, er det greit å slippe unna dance og hipstermusikk en gang i blant, sier han.

Alder har mye å si

Førsteamanuensis Marit Christensen ved psykologisk institutt på NTNU mener det er vanskelig å fastslå hvorfor noen velger å engasjere seg på Samfundet.

– Det er eldre studenter som allerede har et stort sosialt nettverk i Trondheim, og som ikke ønsker å utvide det. De har ikke det samme behovet for Samfundet som en ny og yngre student, sier hun.

Dette er Edvardsen enig i. Han hadde allerede et nettverk da han begynte å studere i Trondheim.

– Det kunne vært annerledes dersom jeg var 20 år og ikke kjente noen, sier han.

Bra for studentmiljøet

Christensen mener at Samfundet er positivt for Trondheim som studentby.

– Det trekker folk hit, gir et kulturelt tilbud og legger opp til politisk og samfunnsmessig engasjement, sier hun.

Edvardsen ser også viktigheten av Samfundets rolle for nye studenter. Og da spesielt under fadderuka den første tiden i Trondheim.

– Jeg tok selv med fadderungene dit da jeg var fadder. Det var en god introduksjon til byen, sier han.

Likevel er det ikke naturlig for han å være frivillig på Samfundet.

– De klarer seg helt fint uten meg, sier han.

Student Birger Topphol legger ofte turen innom Samfundet i forbindelse med konserter og quiz.

– Det er stor variasjon i bandene som spiller, og det er noe musikkelskeren i meg setter pris på. Ellers er det veldig gode priser sammmenlignet med de fleste andre steder, sier han.

Tilhørighet som varer også etter endt studie

Christensen ved NTNU trekker fram gjengkulturen som et positivt bidrag.

– Muligheten til å bli med i gjenger skaper tilhørighet. På den måten blir Samfundet et fint samlingssted, sier hun.

Hun sier også at det er viktig med et slikt møtepunkt også etter endt studietid. Mange alumner kommer tilbake til Trondheim under UKA (H-helg).

– Det er viktig for at venner fra studietiden skal holde kontakten, men også for å utvide nettverket mellom alumner av forskjellige årskull, sier hun.

Samfundet tar mye av de frivilliges tid

Topphol vektlegger tidspresset som et viktig aspekt for at han lar være å engasjere seg på Samfundet.

– Jeg liker ikke å ha en fullstappa timeplan. Jeg vil heller ha god tid til det jeg driver med, sier han.

Christensen trekker fram at Samfundet kan ta mye tid, og at hun som foreleser ved NTNU legger godt merke til det under UKA.

– Da er oppmøtet lavere enn jeg skulle ønske, sier hun.

Samfundet er en institusjon som krever mye tid av studentene, men det er også frivilligheten som legger grunnlaget for driften. Edvardsen understreker at han synes konseptet med engasjementet er beundringsverdig.

– Det er veldig kult. Det er mange frivillige timer som går med til å holde det hele igang, sier han.

Rett til å føle eierskap uten gjengmedlemsskap?

Edvardsen viser til medlemsskapsfordelene, og de ulike gradene av engasjement for å forklare at det skiller seg fra andre utesteder.

– Det er en enten-eller-greie. Er du ikke medlem, er det bare en vanlig uteplass. Men dersom du er med er du mer bundet til Samfundet, sier han.

Han sier også at han i stor grad ser og forstår, at mange føler et eierskap siden de er med på driften.

– Vi på utsiden tenker kanskje at hvis vi ikke engasjerer oss, så bør vi heller ikke være der, sier han.