De usynlige studentene

I læringsmiljøundersøkelsen fra 2012 kom det fram at én tredjedel av studentene ved NTNU har en form for funksjonsnedsettelse, som allergi eller psykiske plager. Halvparten av studentene med varige funksjonsnedsettelser mente det gikk negativt utover studiet. Studentene med lese- og skrivevansker, psykiske plager og kognitive lidelser var dem som trivdes minst med studiehverdagen.

– Dette er studenter med usynlige funksjonsnedsettelser, som det ofte er verre å fortelle om og få øye på, sier likestilling- og inkluderingsansvarlig Simon Utseth Sandvåg ved Studenttinget på NTNU.

Bruker ikke mikrofon

Selv om NTNU kommer godt ut i undersøkelsen i forhold til andre utdanningsinstitusjoner i Norge, mener Sandvåg at tilretteleggingen ved universitetet kunne vært bedre. Han forteller at det er mange problemstillinger som dukker opp for studenter med usynlige funksjonsnedsettelser i studiehverdagen.

– For eksempel er det mange forelesere som unnlater å bruke mikrofon fordi de synes det er ubehagelig. Dette gjør at teleslyngesystemet ikke fungerer, noe som går utover dem med dårlig hørsel. De får ikke med seg hva som blir sagt, sier han.

Mange studenter får pensumlistene utdelt ved skolestart, men dette kan medføre problemer for dem som har behov for lydbøker eller bøker med blindeskrift.

– Praksisen er svært uheldig for studenter med lese- og skrivevansker. Oversettelsene kan gjøres gjennom Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, men det tar ofte litt tid. Halve semesteret kan da ha gått før studenten får tilgang til pensum, sier Sandvåg.

Han tror det er lett at informasjonen om tilretteleggingstilbud og rådgivning drukner i mengden.

– I mange tilfeller skyldes dette at de ikke oppsøker informasjonen selv, mens det i en del tilfeller kan skyldes dårlig informasjonsarbeid fra NTNU sin side, sier han.

Lang vei for å bli sett

Unge funksjonshemmedes undersøkelse «Ute av øye, ute av sinn» fra 2012, avdekker at det er mange barrierer på veien mot å få den tilrettelegginga en trenger som student med usynlige funksjonsnedsettelser. 39 prosent av studentene som deltok fant ikke informasjon om rettighetene sine, og 30 prosent opplevde kvaliteten på tilrettelegginga de fikk som dårlig. Like mange var redde for å ikke bli trodd, og 58 prosent formidlet aldri behovene sine til studiestedet.

– Studentene må stadig minne andre på hva de trenger, fordi det ikke er synlig og lett blir glemt av for eksempel forelesere. Med alle utfordringene kan det nærmest virke som et fornuftig valg å la være å formidle sine behov, sier prosjektleder Maren Rognaldsen i Unge funksjonshemmede.

Hun mener det burde gå an å finne en løsning på informasjonsproblemet.

– Studentene bør få god og tidlig informasjon om hvor de skal gå, og hvordan de skal gå fram for å få den hjelpen de trenger, sier hun.

– Vi kan bli bedre

Reidar Angell Hansen ved rådgivningstjenesten til NTNU forteller at det ofte kommer studenter med usynlige funksjonsnedsettelser til dem.

– NTNU gjør mye bra på tilrettelegging, men vi kan alltid bli bedre, sier han.

Han mener det er en utfordring å finne fram i informasjonsflommen for nye studenter.

– Vi kan ikke regne med at alle studenter leser informasjonen som gjelder tilrettelegging. Det står info om tilrettelegging i «NTNU og du», studentservice forteller om sitt tilbud til studentene, og vi har nettsider, plakater og infoskjermer med informasjon, sier Hansen.

–-

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Under Duskens papirutgave.