Den borgerlige regjeringen innfører flere studieplasser ved ingeniørfag

De fleste studenter jubler over økningen i studiestøtte fra 10 til 11 måneder. Likevel, er det ikke alle som er fornøyde. Ingeniørstudentene har fått støtte til flere studieplasser, men støtten per studieplass forblir den samme. Rundt 45 prosent av de som starter på en bachelorgrad i ingeniørfag fullfører den ikke på normert tid eller dropper ut. NITO mener dette har en sammenheng med kvalitet og finansiering av ingeniørfagene.

— Frafallet kommer av for dårlig kvalitet og for lite midler. Det er mangel på fagpersonell, moderne utstyr og verksteder ved lærestedene, sier leder Steinar Pedersen ved NITO Studentene.

Pedersen mener at det ikke er attraktivt nok for fagpersonell å jobbe ved lærestedene.

— Vi må ha bedre kompetanse hos lærerne ved lærestedene. Det er mer attraktivt å være i jobb andre steder enn å undervise. En av grunnene til at det kan være mer attraktivt å jobbe i næringslivet fremfor å undervise er lønn. Andre faktorer kan være mangel på faglige utfordringer og spennende prosjekter i en forelesningshverdag, sier han.

Kvalitet eller kvantitet?

Den rødgrønne regjeringen valgte å fokusere på kvantitet framfor kvalitet. Men Pedersen er ikke fornøyd med at den borgerlige regjeringen gjør det samme.

— Dette er en grov feilprioritering. Ingeniør- og teknologifag ligger på finansieringskategori E. Dette er for lavt sammenlignet med andre studier, sier han.

Pedersen mener at det er store mangler i infrastrukturen ved lærestedene.

— Det er mangel på lærere, og utstyret er gammeldags. Det blir ofte som en liten tidsreise når man kommer inn på verkstedene. Det er viktig med flere studieplasser, men bare hvis høyskolene og universitetene har kapasitet nok til å følge opp studentene og sørge for at de gjennomfører studiet, sier han.

Ville påvirket kvaliteten

Den rødgrønne regjeringen har tidligere foreslått at fagbrev kan kvalifisere til høyere utdanning. Dette ble ikke godt mottatt av NITO, da det går utover kvaliteten på utdanningen. Den borgerlige regjeringen har nå reversert forslaget.

— Reverseringen er en bra ting som NITO har jobbet lenge med. Å innføre at fagbrev kan kvalifisere til høyere utdanning var et sterkt feiltrinn, sier Pedersen.

Pedersen mener at det kunne ha ført til et feil syn på ingeniørfag blant de yngre.

— Det kunne ha ført til at videregående elever ville ha trodd at man ikke trengte tilstrekkelig med realfaglige forhåndskunnskaper for å studere ingeniørfag. Vi har jobbet med å påvirke politikere for å reverse dette. Vi støtter vedtaket til den borgerlige regjeringen om å reversere at fagbrev kan kvalifisere til høyere utdanning, sier han.