Den snille atomalderen?
I en tid med CO2-debatt og globale energiproblemer finnes det dem som mener fremtidssatsningen er feil. Professor Egil Lillestøl ønsker seg ny type kjernekraft med grunnstoffet thorium, også i Norge.
ENERGI
Atomkraft har tidligere vært mye debattert, blant annet på grunn av faren for nedsmeltninger. Hva er thorium, og hvorfor kan nye thorium-kraftverk være et bedre alternativ enn tradisjonelle uran-kraftverk?
Thorium er et grunnstoff som finnes i jordskorpen, og reservene er omtrent tre ganger større enn uran. I kjernekraft er thorium rundt 250 ganger mer effektivt enn uran, fordi i uran-reaktorer spaltes kun 0,7 prosent, mens i thorium-reaktorer spaltes alt. Tradisjonell atomkraft baserer seg dessuten på kjedereaksjoner. Man setter i gang reaksjonen, og må hele tiden kontrollere den. Bremser man reaksjonen for mye, så stopper den opp, mens bremser man for lite kan den løpe løpsk. Hvis reaksjonen kommer ut av kontroll, kan vi få en ny Tsjernobyl-katastrofe. Dette er umulig med thorium-spalting fordi det foregår ved hjelp av en ekstern aksellerator. Hvis reaktoren blir utsatt for jordskjelv eller andre uforutsette problemer, stopper akselleratoren og derved reaktoren. Det blir litt som en brødrister. Hvis man er redd for at den skal ta fyr, drar man ut kontakten. Det samme ville man kunne gjøre om reaktoren ble utsatt for sabotasje.
Hva med lagringen av avfall og mulighet for atomvåpen?
Avfallsmengden er mye mindre enn når man produserer med uran. Fem års drift vil gi rundt tre tonn avfall, en mengde som tar opp en halv kubikkmeter volum, men bare rundt 180 kg av dette krever spesialbehandling og lagring i 400 - 500 år. En liten mengde plutonium og andre transuraner i avfallet skilles ut og plasseres tilbake i reaktoren slik at avfallet er mye mindre radioaktivt. Det er bortimot teknisk umulig å produsere atomvåpen med denne teknologien. Man får så lite plutonium ut av reaksjonen at man måtte i såfall samle avfall i 20 år. Thorium-avfallet er etter 400 år mindre radioaktivt enn kullasken fra samme mengde energi, og i tillegg avgir kullbrenning omtrent 3000 bequerell radioaktivitet per tonn til atmosfæren. Kullaske tar i tillegg mye større plass, og er derfor upraktisk å lagre.
Ser du noen negative sider med satsing på thorium?
Jeg har fulgt med på denne forskningen i 15 år, og har enda ikke hørt ett godt motargument. Det er uforståelig at for eksempel Bellona tilsynelatende ikke ønsker å satse på dette. De har tydeligvis tro på at CO2-rensingen på Mongstad skal redde verden. Alle monner drar, men å tro at denne rensingen løser globale problemer er blåøyd. De som virkelig er eksperter på området har ikke funnet noen betenkeligheter med satsing på thoriumkraftverk.
Hvilke globale problemer snakker du om?
Med knapphet på energi er et stadig økende energiforbruk et problem i seg selv. I tillegg øker utslippene av CO2 som i dag ligger på ca. 27 milliarder tonn CO2 i året. Selv de mest optimistiske prognosene forutsier at forbruket av energi vil være fire ganger så stort ved slutten av dette århundret. Skulle dette dekkes av fossilt brennstoff, ville CO2-utslippene ved århundreskiftet ligge på 100 milliarder tonn i året. Til sammenligning har det i Statoils prøveprosjekt blitt lagret en million tonn i året. En thorium-reaktor vil produsere 9 TWh i året, noe som tilsvarer brenning av ca 2,6 millioner tonn kull.
Hva med politiske problemer?
Man kan godt kalle Irak-krigen en energi-krig, nye allianser danner seg, for eksempel mellom Vest-Europa og Russland og i Latin-Amerika, hvor det nå er sterke politiske bevegelser relatert til energi. Man har uten tvil grunn til å bli bekymret, og er nødt til å tenke alternativer til fossilt brennstoff. I tillegg til CO2-rensing i stor skala er alternativene da i hovedsak kjernekraft og solkraft. Jeg vil ha mer av begge, men da den «nye» kjernekraften og ikke den «gamle». Det hadde ikke vært noe problem at Iran og Nord-Korea skaffet seg atomkraft hvis det var dette thoriumkraftverket det var snakk om.
Hvorfor har ikke teknologien blitt benyttet hvis den er så fordelaktig?
Det største problemet er at det er en ny teknologi, og at det derfor koster litt å dra det i gang. Europeisk industri har brukt 100 millioner euro på forskningen, og i 1999 søkte man EU om 500 millioner til bygging av en prototyp. Da dette ble presentert for EUs kjernekrafteksperter, ble det avslag. EU, og spesielt Frankrike, jobber med å utvikle neste generasjon av konvensjonell atomkraft, og har mer enn nok med det. Den første utfordringen for en prototyp er å bygge en aksellerator med høyere intensitet enn det som er benyttet i dagens akseleratorer. Dette er ikke teknisk vanskelig, men utviklingen krever finansiering spesifikt. Dette fordi det i dag ikke er andre formål som trenger slike akselleratorer. Inklusive denne utviklingen regnes det med at en prototyp vil koste rundt 550 millioner euro. Dette kan Norge finansiere alene. Det er imidlertid vanskelig å få snøballen til å rulle. Jeg har prøvd siden 2003, men først i år ser det endelig ut til at en seriøs diskusjon er kommet igang.
Så du mener Norge bør satse på dette?
Ja, men selvfølgelig ikke alene. Kompetansen er spredt rundt på kloden. Dette blir litt som vi gjorde med oljen. Da vi først bestemte oss for å bygge våre egne oljeplatformer, hadde vi ingen nasjonal kompetanse på dette, men etter et målrettet nasjonalt løft både innen industrien og i utdanningssektoren, tok det bare 15 år før vi var blant de ledende i verden på denne teknologien. Dette kan også gjøres innen atomkraft. NTNU, Universitetene i Oslo og Bergen, norsk industri og internasjonale aktører må på banen og starte et skikkelig utdanningsløft for å få til dette.
Hva kan thorium være verdt for Norge?
Hvis man regner det om i penger og sammenligner med oljeprisen, utgjør de norske thorium-reservene en verdi på rundt 250 000 milliarder dollar. Bare India og Australia har større reserver enn oss. Dette syns jeg likevel er uinteressant. Det store poenget mitt er at vi kan løse verdens energikrise for tusener av år.
