Doktor eller lekarz?
Hvert år velger hundrevis av norske studenter å flytte til land som Polen og Ungarn for å studere medisin. Skyhøye karakterkrav er grunnen til at mange velger øst framfor vest.
INTERNASJONAL UTDANNING
– Det er først og fremst de skyhøye karakterkravene som får oss med et ønske om å studere medisin, til å reise ut, sier Tayana Saoli.
Hun er nettopp ferdig med sitt første år i Polen og satser på å ta hele utdannelsen sin der. Hun tror ikke hun får noe dårligere utdannelse av å studere i utlandet.
– Det er ikke så enkelt å komme inn i Polen som mange tror. Det tas opptaksprøver hvor fag som kjemi og biologi blir vektlagt. Det er kun de med best karakter som får gå videre. Det er ikke sånn at alle som ikke klarer å komme inn i Norge bare kan reise til Polen og studere der. Det er konkurranse, sier Saoli.
Godt utdanningssystem
I Polen kan studenter forvente seg et helt annet opplegg enn det vi har her hjemme. For eksempel er det ikke uvanlig at medisinstudenter der blir testet hver uke.
– Jeg føler at studiet er mer intenst i Polen enn det er i Norge, særlig med tanke på at vi avlegger en ukentlig test om hver kroppsdel vi lærer om, sier Saoli.
ANSA er en partipolitisk nøytral interesseorganisasjon som per i dag representaterer rundt 8000 norske utenlandsstudenter. De mener at grunnen til at Polen virker attraktivt for norske studenter, kan være et godt utdanningssystem med kvalitet i undervisningen, de mange gode studiemulighetene og en lang tradisjon for norske studenter innen medisinske fag.
Lånekassen må ta skylden
Er man tatt opp til hovedutdanning i land hvor undervisningspråket er annet enn engelsk, kan man få 15 000 kroner i stipend til et forberedende språkkurs, forutsatt at kurset tas før påbegynt utdanning.
I tillegg får norske studenter støtte til skolepenger med inntil 50 000 kroner i lån per år. Er skolepengene høyere, må du dekke resten selv.
Mens ANSA kan gå god for hjelpen studenter kan få fra Statens Lånekasse, mener Den norske lægeforeningen at det samme støtteapparatet må ta skylden for at et så stort antall norske studenter strømmer til Polen.
– Så lenge Lånekassen gir et så stor beløp til stipend og lån, vil tallet på studenter som drar ut sannsynligvis øke. Det at de mottar såpass mye offentlig støtte kan være en indikator på at norske myndigheter anerkjenner studiestedet, og at de vil bli tilbudt turnusplass når de kommer hjem, sier Åse Brinchmann-Hansen i Den norske lægeforening.
Mangel på turnusplasser
Rundt 100 medisinstudenter står uten turnusplass, og situasjonen vil ikke endre seg. Til jul skal de medisinske fakultetene i Oslo og Bergen uteksaminere kandidater. I tillegg til et betydelig antall utenlandsstudenter som kommer, skal kandidatene som har stått for tur siden august i fjor få plasser.
– De som ikke blir trukket ut, kan jobbe på legevakt, eller ta vikarjobber mens de venter. Da får man erfaring. Dessuten finnes det noen som ønsker å ta turnustjenesten i et av de andre skandinaviske landene, sier Brinchmann-Hansen.
Hun fortsetter med å sette søkelys på at staten kan pålegge kommuner og sykehus å ta flere kandidater for å minske på køene av kandidater som venter på å få turnusplass.
– Det at de venter for lenge kan medføre at kvaliteten på tjenesten blir forringet for den enkelte turnuslege, avslutter Brinchmann-Hansen.
Lege uten forskjell
Den norske legeforeningen er positive til at medisinstudenter reiser ut av landet.
– Det er viktig at folk studerer utenlands. Den størst gevinsten vi får, er mennesker som har mange nye tanker, som har kjennskap til andre kulturer og tradisjoner. Men samtidig kan man også være usikker og skeptisk til turnusplasser i enkelte land, fordi vi vet lite om kvaliteten på studiestedene, forteller Brinchmann-Hansen.
– Blir det lik behandling for alle studenter uansett hvor de tok utdanningen sin?
–Alle ferdigutdannede studenter blir behandlet på lik linje,med mindre man har tatt utdanningen sin utenfor EU-området. Da skal de ha forhåndspraksis og eksamen i nasjonale fag, fortsetter Brinchmann-Hansen
Ingen tap for Polen
Polen tjener økonomisk på å ha norske medisinstudenter som studerer og bor i landet. De betaler skolepenger til universitetene, leier bolig og handler i polske butikker.
– I Polen kan studenter velge mellom medisinstudier på engelsk eller polsk. De engelskspråklige utdanningene betales av studenten selv, og er myntet på en internasjonal studentgruppe. De polske medisinutdanningene er for landets egne, og er i større grad betalt av polske myndigheter. Sistnevnte har polsk studiespråk og er ikke tilgjengelig for norske eller andre internasjonale studenter. Dermed er det ingen grunn til å tro at utdanning fra Polen kan medføre «braindrain» fra Polen, sier Budeng.
Tilbakebetaling av lånet
Selv om mange reiser ut for å ta studier, er det likevel en stor andel som kommer tilbake til Norge for å søke jobb. Det har både økonomiske og kulturelle årsaker.
– Spesielt anser mange det som uaktuelt å jobbe i land med svært lave lønninger i forhold til i Norge. Sånn sett er polske lønninger for mange ikke tilstrekkelig for å betjene studielånet. I tillegg kan det være et hinder at man må lære seg språket og å «jobbe på polsk», sier Budeng.
