– Dragvoll burde holdt seg unna feiringen

– Jeg mener dette er sivilingeniørenes feiring alene, og at det ville vært alminnelig høflighet fra Dragvoll sin side å holde seg unna. I 1910 var det NTH, og ikke NTNU som åpnet, sier amanuensis Trond Andresen ved Institutt for teknisk kybernetikk.

Han tar avstand NTNUs hundreårs feiring slik den fremstår, og hevder de åttifem første årene er gamle NTH sin fortjeneste alene. Han mener dessuten at sammenslåingen aldri burde ha skjedd.

– Jeg mener fusjonen mellom Dragvoll og Gløshaugen var et meget stort feilgrep. Det er få som orker å si dette offentlig lenger, men jeg vet det finnes mange på Gløshaugen som mener det, sier Andresen.

Han tror ingeniørutdanningen har tapt på sammenslåingen.

– NTH trakk de beste hodene før, men siden vi nå må ta hensyn til Dragvoll og det tverrfaglige taper vi i det lange løp, sier Andresen.

Elefanten i jubileumsstua

Andresen argumenterer for at det er NTH som har skapt høyteknologien i Norge, og at jubileumsdatoen 15.september burde vært brukt til å hylle nettopp dette.

– Hvis jeg skulle ha bestemt ville jeg kalt det «NTNU/NTH: 100 skapende år». Ved å ta bort NTH-navnet i feiringen, underslår man alle de som har hatt sin fartstid her, og de blir fremmedgjort i forhold til jubileet, mener den gamle NTH-eren.

Andresen har prøvd å få igang en debatt rundt temaet, og skrev blant annet leserinnlegget «Elefanten i jubileumsstua» i Universitetsavisa 19. februar, men fikk liten respons.

– Dette er noe som alle er klar over, men som ingen vil, eller orker å snakke om. Det faktum at det kun reklameres for NTNU i denne hundreårsfeiringen er både påfallende og uærlig. Jeg skygger unna hele opplegget, sier Andresen.

SI DIN MENING: Er Dragvoll uhøflig som deltar i feiringen?

– Det startet ikke i 1910

Førsteamanuensis Anders Kirkhusmo ved Institutt for historie og klassiske fag mener Andresen har et noe snevert syn på saken, og kaller det en tradisjonell NTH-oppfatning.

– Man må huske på at Trondheim er en gammel studie- og kunnskapsby, og at dette jubileumet ikke er gamle NTH og Gløshaugens alene, sier førsteamanuensisen.

Kirkhusmo ble ansatt ved Norges Lærerhøgskole i Trondheim (NLHT) allerede i 1965, og har selv sett utviklingen til det som i dag er Dragvoll og humanioradelen av NTNU.

– Fra dannelsen av NLHT i 1922 har det vært en lang tradisjon der lærerutdanningen og humanistiske studier har stått i sentrum, og det er en viktig del av det NTNU er i dag. Forøvrig er det heller ikke riktig at det hele startet med NTH i 1910, poengterer Kirkhusmo.

– Mener du fokuset er for sterkt rettet på Gløshaugen og året 1910?

– Ja, fordi strømningene frem mot dagens NTNU startet allerede med Videnskabsselskapet på 1700-tallet, og det er flere institusjoner inne i bildet enn bare NTH. Hvis vi skal feire 1910 som starten på universietetet kan vi like gjerne kalle dette NTHs jubileum, sier Kirkhusmo.

LES OGSÅ: Skapelsesberetningen

– Mer helhetlig før

– Det var mer helhetlig før, da realfag holdt til på Dragvoll sammen med humaniora. Da bandt lærerutdanningen de to fagfeltene sammen, i motsetningen til dagens situasjon, mener Kirkhusmo.

Realfag ble flyttet til Gløshaugen i 1991, og førsteamanuensisen mener at alt fokus ble dratt mot NTH etter dette.

– Det som er litt artig er at under den store studentbølgen på 1990-tallet så var det Dragvoll, og ikke NTH som trakk flest studenter, humrer Kirkhusmo.

Direktør Trond Singsaas i ledelsen ved NTNU ønsker ikke å kommentere saken spesifikt.

– Dette spørsmålet dreier seg om historisk forståelse, og for min del synes jeg problemstillingen belyses best gjennom jubileumsboka til NTNU som kommer ut den 14. september, sier Singsaas.