Dristig dansk eksperiment
Færre og større universiteter skal gjøre Danmark til en verdensledende forskningsnasjon, men fusjonene er upopulære og omstridte.
INTERNASJONAL UTDANNING
Universitetsfusjonene føyer seg inn i en rekke av ulike tiltak som Ministeriet for videnskab, teknologi og udvikling har satt i verk de siste årene, med Helge Sander (Venstre) som vitenskapsminister. I april i år offentliggjorde regjeringen i Danmark sin strategi for å øke kvaliteten på forskning og utdanning. Strategien inneholder 350 konkrete initiativer som innebærer omfattende reformer av hele universitetssektoren. Sammenslåingen av universitetene er et viktig ledd i den gjennomgripende reformen.
– De nye universitetene kan høste faglige synergier som vil sikre bedre utnyttelse av landets forskningsfasiliteter, nye muligheter for utdannelse og forskning samt øke den danske andelen av EUs stigende forskningsbevilgninger, sier Helge Sander i en pressemelding.
Nektet fusjoner
Universitetsfusjonene har imidlertid ikke bare blitt godt mottatt av partene. Særlig ved Danmarks Pædagogiske Universitet (DPU) har man vært misfornøyd med endringene. I juni i år sendte universitetet et brev til vitenskapsministeren hvor de uttrykte sin forundring over at de ikke har fått være med i beslutningsprosessen rundt fusjonen. Rektor ved DPU, Lars Henrik Schmidt, gikk ut offentlig og truet med å gå av dersom fusjonene ble gjennomført. Universitetet gikk derfor inn i forhandlinger om en ny avtale som vil framlegges i løpet av få uker.
Heller ikke ved Handelshøjskolen i København var det interessant med fusjoner. Tormod Hagen tar mastergradsstudier på Handelshøjskolen, og kan fortelle at skolen motsatte seg planene straks de ble presentert.
– I begynnelsen gikk regjeringen hardt ut og framla planer om sammenslåinger av universitetene. Det minnet nesten om framgansmåten ved kommunesammenslåinger hvor man tvinges til å slå seg sammen, sier han.
– Vi hørte mye om dette i studentmediene, men selve prosessen foregikk over hodene på oss studenter. Det var tydelig at det var utelukkende politiske beslutninger som avgjorde utfallet av dette. Heldigvis var det bred enighet på skolen om å la være å fusjonere.
– Ikke frivillig
Vitenskapsdepartementet valgte derfor å la Handelshøjskolen i København få stå utenfor fusjonsplanene. Det samme gjaldt for IT-universitetet og Roskilde Universitetscenter.
Bjørn Stensaker er forskningsleder ved Norsk institutt for forskning og utvikling (NIFU) og kjenner godt til Danmarks forskningspolitikk.
– De erfaringene man har på dette, viser at det er bedre at sammenslåinger er frivillige. Man skaper ikke de beste samarbeidene ved å si at «dere _må_leke sammen», sier han.
– I Danmark prøver man seg på en mellomløsning hvor regjeringen sier «finn dere en og leke med, eller så finner vi lekekamerater for dere». Det er ikke dette man kaller frivillighet.
Økt EU-konkurranse
Stigende etterspørsel etter høyt utdannede på det internasjonale markedet fører til at konkurransen om dyktige studenter og forskere stadig øker. I tillegg blir konkurransen om forskningmidler hardere, særlig innad i EU.
– Forskningsmidler fra EU blir stadig viktigere fordi de representerer friske midler i systemet. Det Danmark gjør er et grep for å gjøre det bedre i konkurransen om slike midler, mener Bjørn Stensaker.
– Det er en stor interesse knyttet til det danskene nå gjør. I mange land har man fått en strukturdebatt igjen.
Danmark har et stort behov for å utdanne og rekruttere flere kvalifiserte forskere. Et grep den danske regjeringen ønsker å benytte seg av, er å bruke høy lønn som et lokkemiddel for å tiltrekke seg internasjonale forskere. Bjørn Stensaker forklarer at dette er et virkemiddel som stadig oftere blir brukt blant universiteter i verden.
– Det er helt klart at lønn er en vesentlig betingelse for å lokke til seg forskere. Men ikke lønn alene. Det har blitt mer og mer vanlig å hente hele team fra utlandet. Da må man kunne tilby en helhetlig pakke, i tillegg til høy lønn.
Går motsatt vei
Kommersialisering av forskning og forskningsresultater kom for alvor i gang etter Bayh-Dole-loven i USA i 1980. Loven gav universitetene økonomiske rettigheter over egne oppdagelser, og førte til enorm vekst for USAs økonomi. Tjue år etter er den private sektors bidrag til universitene åttedoblet. Danmarks regjering har lagt stor vekt på kommersialisering og konkurranseutsetting av forskning og utdanning i de nye universitetsplanene.
– Det er en allment akseptert sak at konkurranse er bra. Problemet er at vi også vet at for mye konkurranse også gir mindre ønskelige ting med på kjøpet. Å konkurrere om småpenger bidrar bare til mer byråkrati, der resultatet blir at de som lyser ut slik konkurranse får mindre igjen etterpå, sier NIFU-forskeren.
Selv om konkurranse og kommersialisering av forskningsresultater er viktig for dagens universiteter, tyder mye på at man vil se en tilbakegang i årene som kommer.
– I en del land hvor kommersialisering og konkurranseutsetting har økt de siste ti årene, er man i ferd med å se en endring. Noen forsøker å finne hybride styringsformer fordi man har sett at konkurransen har medført visse problemer. I et fritt marked er det ikke sikkert myndighetene får det som de vil, sier Stensaker.
– Det er høyst usikkert om universitetsfusjonene i Danmark vil ha en effekt på kvaliteten. Man tror at størrelse automatisk vil gi kvalitet, men så enkel er ikke sammenhengen. Det gjenstår bare å se hva slags resultater Danmark vil ha å vise til om noen år. Sånn sett likner det hele mer et eksperiment.
