En fortreffelig aften med «His Dudeness»

KONSERT

DEVIN THE DUDE - BLÆST - 12. JUNI

«I ain't comin' back, you know», sa Devin for å forsikre folk om at de hadde dratt på rett konsert lørdag kveld. Men om dét stemmer gjenstår å se, for verdens kanskje mest karismatiske rapper begynner å bli noe av en Norges-venn. I Trondheim har han imidlertid aldri vært før, og for dem som er glad i hip-hop var det et storfint besøk.

Det skulle bare mangle, for ventetiden var lang. DJ'en varmet opp med velkjente rap-svisker, som gjenskapte følelsen jeg fikk da jeg var 17-18 år og ventet i spenning på hip-hop-artisters sceneentré på Rockefeller i Oslo. Alltid var rørekollene av noen rappere forsinket, og alltid gledet jeg meg mer og mer jo flere hip-hop-klassikere som ble spilt under ventetiden. Selv i 2010 er hip-hop fortsatt en egen kultur, der musikken utgjør størstedelen av inkluderingsfølelsen – og lørdag kveld var det ikke vanskelig å peke ut hvem i byen som var på vei til Blæst og Devin-konsert.

Når hovedpersonen endelig kom seg på scenen, lot han ikke publikum i stikken. The Dude gikk rett i gang med «Lacville '79», før han fortsatte med flere favoritter. Sørstatsrapperens tekstmateriale kan oppsummeres med weed og kvinner, men med sin usedvanlig jordnære og humoristiske holdning har Devin utrolig nok klart å holde interessen oppe helt siden debutalbumet The Dude i 1998. Likevel gjør den avslappede stilen hans at musikken kan bli litt monoton i lengden, noe den også sto i fare for å bli under konserten. Men en lengde på rundt timen var akkurat passe, og nok tid til å dra tilstrekkelig med hits som «Doobie Ashtray» og «What A Job», før Devin avsluttet med «Anythang».

Én ting er at rap-artister ofte ikke er i nærheten av like gode på scenen som på skive, en annen ting er at rap-konserter ofte kan bli regelrett slitsomme for øret. Devin satte fyr på begge de dårlige ryktene, slik han satte fyr på jointen som ble gitt ham fra et entusiastisk publikum. En positiv overraskelse at ingen vakter stoppet ham - men igjen, hvem ville ikke latt seg sjarmere av Texas-rapperen?

Devin rappet feilfritt, beviste at sangtalentet lar seg overføre i konsertsammenheng, og scratche-beatboxet flittig imellom sine egne vers. I det hele tatt er det imponerende at en så innrøyket skrue er så profesjonell – han er et eksempel på at du kan komme langt som livsnyter.

Men det var et underlig syn Under Duskens fotograf gjorde meg oppmerksom på, da han oppdaget rapperen ensom i en mørk krok på Blæst, sittende med en øl på bordet foran seg. Bare noen meter unna, inne i konsertsalen, ventet en haug med tilskuere på nettopp ham. Og der satt han alene, uten at noen la merke til det? Det var både fint og litt trist på samme tid. Ville han være alene? Mest sannsynlig forberedte han seg til konsert. Det hele var enda et eksempel på hvor godt Devins sneaker-kledde bein er plantet på jorda: I all den oppriktige karismaen og vennligheten er han et menneske som også trenger ro.

Lurer på om han tenkte akkurat det når jeg var nødt til å gå bort for å hilse på ham.