En grønnere framtid

Grunnet stadig fortetning av byene kombinert med en økende mengde nedbør, vil ikke dagens avløpsnett ha nok kapasitet til å håndtere overvannet. Mange kommuner har allerede begynt å pålegge frakobling av tak-nedløp fra avløpsnettet i områder med spesielt dårlig kapasitet. Med andre ord blir det stadig mer aktuelt å finne nye måter å håndtere nedbøren på.

Grønne tak

En veldig vanlig type grønne tak er sedumtak. De består av den hardføre og svært vann-holdige plantearten sedum. Og det er nettopp disse takene som skal brukes på det nye HiST-bygget, som bygges av Statsbygg på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Avgjørelsen om å inkludere sedumtak i byggeprosjektet ble endelig torsdag den 15. oktober.

— For å utnytte lyset får bygget to store glasstak. Vi har bestemt oss for å ha sedumtak på alle lavereliggende tak som en ser ned på fra de øverste etasjene, sier prosjektleder Kristin Juul i Statsbygg.

HiST-bygget, som ferdigstilles første desember 2016, skal bestå av totalt seks etasjer. Etter torsdagens avgjørelse vil store deler av 4 etasje, samt flere av inngangene være dekket av sedumplanter.

Mange fordeler

Selv om grønne tak er blitt mye tatt i bruk på grunn av estetiske grunner tidligere, brukes sedumtak oftest av miljømessige årsaker.

— Vi ønsker jo å bygge miljøriktig, konstaterer Juul. De miljømessige fordelene er en av hovedgrunnene til at Juul ønsket å ta i bruk grønne tak på det nye teknologibygget til HiST.

Som vannlagringsmedium er sedumtak svært effektive. Ifølge et forsøk gjort over 5 år i Oslo, holder de grønne takene tilbake cirka. 25 prosent av nedbøren på årsbasis. Dessuten demper sedumtak nedbøren ved styrtregn med 48 - 89 prosent, avhengig av dreneringen.

Juul understreker også at det finnes mange andre miljømessige fordeler med sedumtak, og listen er lang. Sedumplantene vil absorbere CO2 og produsere oksygen gjennom fotosyntese. De vil også fange opp svevestøv, slik at luften blir renere. Dessuten vil takene bidra til at bygningen blir mindre energikrevende.

Det 20 cm tykke laget med vekstmedium og planter vil bidra til termisk lagring ved at det både holder på varmen om vinteren, og stenger varmen ute om sommeren. I tillegg vil vekstmediumet være en naturlig støydemper.

Reduserer stress

For Juul er det også essensielt at dette utseendet har positiv psykisk innvirkning for studenter og ansatte i bygget. Det er nettopp derfor de har valgt å ha grønne tak på de takene som er synlige fra øvrige etasjer. Flere studier viser at grønne landskap bidrar til stressreduksjon og øker trivsel, noe som kanskje er spesielt viktig i et bygg hvor stress ofte er en stor faktor. Hun påpeker også at det forbedrer estetikken til bygningen.

— Det er jo mye hyggeligere å se ned på grønt enn på et papplag, argumenterer hun.

Det vil også naturlig befinne seg fugler på disse takene. Grønne tak skaper nisjer for insekter og fugler, og skaper et biologisk mangfold. Dette er kanskje spesielt en fordel med hensyn på bier og humler, som er essensielle i pollinering av frukt og grønnsaker, men som i dag er i ferd med å dø ut.

Satsingsområde i København

På spørsmål om hvorfor ikke flere tar i bruk grønne tak, insisterer Juul på at mange bruker det.

— Det er brukt mye på deler av St. Olavs, og Statsbygg har tidligere lagt sedumtak blant annet på en ny høyskole i Kautokeino, sier hun.

Hun viser også til satsingen av København kommune, hvor grønne tak er et krav i deler av byen. Dette kravet ble formulert i retningslinjene fra kommuneplanen i 2010, og krever at alle flate tak med helning på under 30 grader skal beplantes med grønt.

Foruten luking en til to ganger i året krever grønne tak svært lite vedlikehold, og det kreves derfor særkilte grunner for å slippe unna dette kravet. I København gis det også mange insentiver for å oppfordre utbyggere til å legge grønne tak, og kommunen har tidligere satt seg et mål på over 300 000 kvadratmeter med grønne tak i hovedstaden innen 2015.

Risiko ved høy vind

Selv om det er mange fordeler med grønne tak, er det også en risiko hvis vegetasjonen utsettes for kraftig vind. Ifølge en rapport fra Sintef kan de lokalklimatiske forholdene på et tak ofte kunne

generere vinddrag og turbulens mellom bygg, som kan nå opp i ganske høy vindstyrke. Det er da fare for at deler av plantene kan løsne og spres med vinden, eller i verste fall at vinden løfter taket. Mange velger å løse dette ved å spre singel på taket, for å gjøre det tyngre. Risikoen for at plantene løsner vil også variere med hvilke planter som brukes, en avgjørelse Statsbygg foreløpig ikke har tatt.