En ny vår for feminismen

Hva er feminisme?

– Feminisme dreier seg grunnleggende sett om å skape et fritt og rettferdig samfunn der ingen undertrykkes på grunn av kjønn. Dette målet burde mange kunne stille seg bak. Feminismen legger til grunn at kjønnsforskjellen ikke bare er en forskjell. Kjønnsforskjellen virker også ofte som et hierarki der menn rangeres over kvinner, og det mannlige over det kvinnelige.

Grunnen til at vi har hatt det største fremmøtet på kvinnedagen på mange år er reservasjonsretten. Hva mener du om den nye regjeringsforslaget?

– Jeg er motstander på prinsipielt grunnlag. En liberal stat er religionsnøytral. At en offentlig ansatt som kristen mener det ene eller det andre, skal ikke påvirke hvordan vedkommende gjør jobben sin. Det kan gjøres unntak, men ikke om det går utilbørlig utover borgernes grunnleggende rettigheter, for eksempel kvinners rett til reproduktiv frihet. Et svar på dette er at verden ikke er spesielt likestilt. At Norge gjør det bra, betyr ikke at det ikke er problemer her også.

Kvinneundertrykkelse utenfor Norge er et større problem. Hvorfor er det da viktig å fortsatt være så «på» i Norge?

– Borgerne av Norge har direkte ansvar for hva slags politikk som skal føres her. Skal norske leger ha reservasjonsrett eller ikke? Dette er en beslutning som skal tas, og da ma vi diskutere den, selv om folk lider andre steder i verden.

Er det naturlig med slike konservative strømninger etter regjeringsskiftet?

– Regjeringen varslet betydelige omlegginger i likestillingspolitikken allerede i Sundvolden-erklæringen. Så forandringer blir det helt klart. At den skulle fronte reservasjonsretten så sterkt, er litt overraskende. Det var vel heller ikke planen, men så ble avtalen med KrF inngått.

Konservative og religiøse strømninger har gjenoppstått i Europa. Eksempler som abortforbud i Spania og Irland er nærliggende. Er Norge på vei i samme retning?

– Jeg tror ikke Norge vil følge Spania og Irland i abortsaken. Når det gjelder andre endringer i likestillingspolitikken, så er de alt på trappene. Likestillingspolitikk er et av områdene der den nye regjeringen har sagt at de vil skille seg skarpt fra de rød-grønne. De har for eksempel lovet utvidet kontantstøtte og kutt i fedrekvoten. Det har alt vært kutt i bevilgninger til offentlig likestillingsarbeid.

Du nevner at kontantstøtten har gått opp, men også barnehageprisene øker. Dette fører til at kvinner tjener på å være hjemme med barna. Hvordan vil dette påvirke utviklingen?

– Om vi ser på kontantstøtten, så er det vanskelig a finne en eneste økonom eller samfunnsforsker som er for. Kontantstøtten fører til redusert sysselsetting blant kvinner og dårligere integrering. Dette er forskningsmessig vel belagt og rimelig udiskutabelt.

Hvordan får kvinner fordeler som fremmer deres rolle i samfunnet? Er slike tiltak alltid positive, eller er det noen tiltak som kan ha uheldige følger?

– Et eksempel er kvotering, en ser at kvinner kan fa ekstrapoeng ved opptak til utdanninger, at stillinger øremerkes for kvinner, eller at kvinner foretrekkes før menn ved ellers like kvalifikasjoner. Dette øker kvinneandelen, og er slik sett til kvinners fordel. På den andre siden kan kvotering bidra til å styrke fordommer om at kvinner er ≪dårligere≫ og mindre kompetente enn menn. Et annet eksempel er økning av engangsstønaden, støtten til mødre utenfor arbeidsmarkedet. Dette kan øke disse kvinnenes inntekt, men kan samtidig skape uheldige incentiver som gjør at de i neste omgang ikke søker seg til utdanning eller arbeid og blir dårligere i stand til a forsørge seg selv og familien.

Går vi for langt i Norge, med å alltid prøve å likestille mannen og kvinnen?

– Norsk likestillingspolitikk bygger på et bredt politisk flertall. Slik sett går den ikke ≪for langt≫. Kjønnsforskjeller kan også knyttes til biologi, men alt i alt er det vel så slående hvor lite ≪spikra≫ de er. Det er enorm variasjon og dramatiske endringer over tid.

Hva med forskjeller mellom kjønnene i barneårene, og da særlig med tanke på skolegang?

– Skolen har reelle utfordringer når det gjelder enkelte grupper av gutter. Dette avtegner seg oppover i løpet ved større frafall og dårligere snittkarakterer blant gutter enn blant jenter. Andre grupper av gutter gjør det veldig bra, og når det gjelder karriere- og inntektsutvikling etter endt skolegang gjør menn det fortsatt mye bedre enn kvinner. Så bildet er sammensatt.

Hvor viktige er de biologiske forskjellene mellom kjønnene?

– De biologiske forskjellene er ikke større enn at kvinner og menn som regel bør behandles likt. Så kan det finnes unntak. Et eksempel er særlige ordninger for gravide kvinner.

I mange samfunn idoliserer, eller aksepterer, kvinner mannsdominans. Er det nødvendigvis negativt?

– Å verdsette forskjeller mellom mennesker, også forskjeller knyttet til kjønn, er ikke nødvendigvis noe negativt. Å idealisere mannsdominans ,og at kvinner skal være underordnet menn bare fordi de er kvinner, ser jeg ikke så mye positivt med.

Hvorfor er kvinnefrigjøring så viktig?

– For meg følger det av viktige humanistiske idealer om frihet og likhet for alle. Dette må selvsagt også gjelde kvinner. Når noen får mindre frihet og dårligere muligheter fordi de har ≪feil≫ kjønn, strider det mot rettferdighetssansen hos mange. I tillegg kommer for eksempel positive økonomiske konsekvenser. At kvinner tar høyere utdanning og deltar aktivt i arbeidslivet, øker sysselsetting og produktivitet.

Hva tenker du om at mange setter spørsmålstegn ved kvinnedagens betydning?

– Å uviktiggjøre kvinnedagen, synes jeg er nokså historieløst og ignorant. Vi må ikke lenger enn 100–150 år tilbake i tid før norske kvinner verken hadde stemmerett eller rett til å studere. 8. mars er en internasjonal solidaritetsdag, mye gjenstår for mange kvinner verden over.