En reise mellom murene

«Til Palestina» er et samarbeidsprosjekt mellom fredsaktivister på Vestbredden og NTNU-studenter der nordmenn skal lære hvordan okkupasjon påvirker livet generlet for palestinere. Reiseleder Maren Lorentzen var selv deltaker i fjorårets tur, som var den første de arrangerte.

– Det er noe helt annet å være der, enn det bildet som blir framstilt i media. Jeg blir konfrontert med en virkelighet med andre perspektiver som gjør at jeg ser det med nye øyne, sier Lorentzen.

Ifølge turkoordinator og reiseleder Vilde Aarethun er Palestina mer enn de små nyhetene man får i media.

– Andre konflikter får oppmerksomhet, selv om denne har vart i over 60 år. Utenfor storpolitikken og interessekonfliktene som blir omtalt, er det et medmenneskelig perspektiv vi ønsker å gi oppmerksomhet, sier hun.

Sterke menneskemøter

Aarethun har reist ofte til Palestina i mange år. Hun mener at Osloavtalen ikke er noe nordmenn skal være stolte av og at den har gjort ting verre for palestinernes del.

– Osloavtalen delte Palestina i områder, noe som i realiteten har ført til mer maktmisbruk fra israelske okkupasjonsstyrker, landkonfiskering og bygging av murer, forteller Aarethun.

Prosjekt- og reiseleder Siri Thorson mener læringspotensialet er enormt og at man får et annet syn på konflikten ved å bevitne daglige brudd på menneskerettigheter.

– Med fokus på medmenneskelighet blir vi kjent med en konflikt og kultur gjennom sterke menneskemøter og ressursterke organisasjoner, sier Thorson.

Studenter mellom murene

Birzeit University er vennskapsuniversitet til NTNU og Ramallah er Trondheims vennskapsby. Til Palestina har god dialog med studenter fra Birzeit som forteller om en skolehverdag som er svært sammensatt.

– Israel er ekstra bevisst på å gjøre det vanskelig å studere. Det å se veisperringer med soldater på vår alder som kaster tåregass, mens studentene sier: «Vi skal bare på skolen, vær så snill ikke skyt.» Det er det veldig sterkt å være en del av, sier Thorson.

Tall fra Right to Education (R2E) viser at i løpet av de siste fem årene har i overkant av 500 palestinske studenter blitt satt i administrativ arrest uten dom på ubestemt tid.

– Noen av guttene blir sittende i flere måneder eller år og antall arrestasjoner øker ved eksamenstider hvert semester, forteller Thorson.

R2E jobber blant annet for å sikre at alle som blir fengslet har rett til ordentling dom, og setter fokus på å dele informasjon og dokumentere arrestasjoner. Aarethun forteller at studentarrestasjonene ikke bare fører til at utdanningsnivået blant palestinerne holdes nede, men at det er også et stort økonomisk problem.

– Familiene til de fengslede studentene forsøker ofte å kausjonere ut guttene så de kan fortsette utdanningen sin. Hvis de ikke har nok penger til å betale summene det israelske militæret krever, må de bruke mye penger for et nytt utdanningsår, sier Aarethun.

– Åpner hjem og hjerte

Studiegruppen hadde base hos en familie i Beit Ommar like ved Hebron, og jentene forteller om en gjestfrihet og tillit som gjorde inntrykk.

– Gjestfriheten er helt utrolig, hvordan palestinerne åpner både hjem og hjerte. De stoler på oss og er inkluderende, sier Aarethun.

Hun forteller at ved å bli tatt imot med en slik gjestfrihet, så er det minste de kan gjøre å bry seg. Aarethun siterer aktivisten Mohammed: «Du trenger ikke være enig med det jeg forteller, men fortell det du ser».

Gjennom menneskemøter ønsker Til Palestina at deltakerne skal få ansikter på konflikten. Under årets tur møtte de både ordføreren av Jeriko, beduiner, studenter og lokale aktivister.

– Det er et sterkt møte med en virkelighet som jeg ikke var bevisst på. Det er mye av den samme problematikken som går igjen med bosetting, mur, veisperring og separering, forteller Lorentzen.

– Plikt til å gjenfortelle

I Hebron får studiegruppen oppleve utfordringene på nært hold. Her har israelske bosetninger ikke bare innskrenket bevegelsesfriheten til palestinerne, men også for de norske studentene.

– I følge med en aktiv eldre kvinne ble vi nektet innpass til et hus der en døv palestinsk mor bor med sin handikappede sønn, forteller Aarethun.

De israelske okkupasjonsstyrkene hadde tatt en leke fra gutten, og noen bosettere kom til for å gratulere soldatene med «high-fives» og brus for at de ikke slapp studentene inn der familien bodde.

– Vi opplevde det veldig håpløst. Man kan aldri snu ryggen til det vi har sett og hørt. Vi er vitner som har plikt til å gjenfortelle hva vi har opplevd, sier Aarethun.

Ifølge Thorson trakasserer bosettere rundt Beit Ommar og Hebron barn på vei til skole og barnehage daglig.

– Hvordan voksne mennesker behandler barn virker veldig håpløst. Ting som tas for gitt, blir gruslagt. Det er naturlig som menneske å fortelle om krenkelsene palestinerne opplever, sier Thorson.

Thorson og Aarethun har flere ganger vært på Vestbredden. De forteller om hvordan samtalene utvikler seg i løpet av turen.

– Det er tankevekkende hvordan man kan lære så mye på så kort tid. Man snakker og ordlegger seg på en annen måte. Det er ikke en reise med begynnelse og slutt, men en reise med begynnelse og fortsettelse, sier Thorson.