TØR DU PRØVE? Førsteamuniensis Øystein Widding mener ikke-teknologer kan bidra i Entreprenørskolen.

Entreprenørskolen omfavner ikke-teknologene

NTNU håper å kunne tilby tre ulike mastergrader i entrepenørskap innen 2012.

Publisert Sist oppdatert

Nylig ble det kjent at Rektoratet ved NTNU har gitt Entreprenørskolen i oppdrag om å videreutvikle to nye masterprogram i entreprenørskap.

Fakta

Fakta i saken:

Entreprenørskolen:

  • NTNUs Entreprenørskole er et toårig masterstudium underlagt Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT). Studiet skal gi muligheter til å kommersialisere et teknologibasert prosjekt der studentene selv står bak ideen.
  • Studiet består av en blanding av praksis og teori, og andre studieår brukes til oppfølging av en forretningsplan.
  • Per i dag er det kun studenter med bakgrunn i teknologifag som kan søke seg til Entreprenørskolens 18 studieplasser. Søkerne må ha fullført tre år av sin masterutdanning i teknologi (sivilingeniørutdanningen), eller ha en treårig bachelor i ingeniørfag.
  • Opptaket baseres på skriftlig søknad og intervju, og skjer med bakgrunn i en helhetsvurdering med fokus på motivasjon, tidligere erfaringer og karakterer.
  • Forslaget om Entreprenørskolens utvidelse med to nye masterprogram ventes avgjort i NTNU-styret i mai 2010.
  • (Kilder: NTNUs hjemmesider)

– Det ene vil være tilknyttet studenter med en naturvitenskapelig bakgrunn, mens det andre vil ha en samfunnsvitenskapelig profil. Går alt etter planen vil de ha oppstart i henholdsvis 2011 og 2012, kan førsteamanuensis Øystein Widding ved Entreprenørskolen fortelle.

Per i dag kan kun studenter med en bachelorgrad i teknologifag søke seg til Entreprenørskolens 18 studieplasser. Begge de nye masterprogrammene ligger til å få en kvote på 15 studieplasser, som potensielt kan øke til 20.

– Forskjellen er at de naturlig nok ikke gir en sivilingeniørgrad, presiserer Widding.

Programmene vil kunne tilby en faglighet innenfor entreprenørskap, ved at studentene jobber mot å skape en forretningsidé.

– Bortsett fra entreprenørfagene vi tilbyr, må resten av fagligheten komme fra andre steder. Vi tilbyr jo eksempelvis ikke informatikk eller statsvitenskap ved vårt institutt. Dette er en av utfordringene vi står overfor nå, sier Widding.

– Ikke-teknologene viktige

Widding mener det er ingen tvil om at andre enn sivilingeniører kan drive med entreprenørskap.

– Sosialt entreprenørskap er eksempelvis godt tilpasset IVT-fakultetets profil, spesielt med tanke på sosiale utfordringer og problemløsninger knyttet til miljø og energi, mener førsteamuniensisen.

Han trekker også frem at Entreprenørskolen ønsker å tilby fag på flere plattformer.

– Vi håper å kunne tilby entreprenørfag som komplementære emner. Dessuten har vi et prøveprosjekt med Eksperter i Team om å få inn entreprenørfag, forteller han.

Etter Regjeringens handlingsplaner for å få inn mer entreprenørskap i skolen, håper Widding også å få inn entreprenørskap i lærerutdanningen.

– Selv om prosessen blir lang, er det positive at vi etterhvert kan tilby entreprenørskolekonseptet til flere studenter, sier han.

Stiller krav

Widding poengterer likevel at entreprenørskap handler mer om livsstil enn at man bare får kursing i faget.

– Det er veldig stor forskjell på å lære om entreprenørskap, som mange høgskoler og universitet tilbyr, og å lære å bli entreprenør eller forretningsutvikler. Som i dag, vil det også i fremtiden stilles store krav til de som søker seg til de nye masterprogrammene siden studiet vårt er mye mer praksisorientert enn andre programmer, påpeker Widding.

Holdningsendring

Høsten 2008 skrev Under Dusken om skepsisen rundt åpningen av Entreprenørskolen for ikke-teknologer. Studentrepresentant Eivind Breiby fra Start NTNU forteller at det har skjedd en holdningsendring blant studenter og ved instituttet.

– De fleste parter virker nå inneforstått med at en åpning av entreprenørskolen er til det beste, sier han.

I likhet med Widding påpeker Breiby at både universitetet, Studenttinget og studentorganisasjonene alle er åpne for at studenter fra andre fagretninger får tilbud om entreprenørutdanning.

– Dragvoll-fakultetene vil delta

– Vi er med på satsingene og har ambisjoner om å delta, sier professor Asbjørn Karlsen ved Geografisk institutt ved NTNU.

Karlsen bekrefter at et tverrfaglig masterprogram med en samfunnsvitenskapelig profil er i gang.

– Både HF- og SVT-fakultetet kan bidra med den teoretiske forankringen i det nye masterprogrammet, og Geografisk institutt og Institutt for tverrfaglig kulturstudier er aktuelle bidragsytere til masterprogrammet, sier Karlsen.

Han mener at den samfunnsvitenskapelige konteksten rundt entreprenørskap både er relevant og aktuell.

– Det er av betydning å se på hvordan nettverk og kollektivt entreprenørskap er med på å utvikle næringsaktiviteter, sier Karlsen.

Han påpeker at sted er viktig for entreprenørskap, men også som merkevare i næringssammenheng.

– Lokalt forankret kultur og kompetanse setter betingelser for entreprenørskap. Dessuten har globale miljøkrav og offentlig reguleringer betydning for «grønt» entreprenørskap og utvikling av bærekraftige energiformer, poengterer han.

Han mener at både regionalpolitisk, men også sentralt fra NTNUs rektorat er det påtrykk for å satse på entreprenørskap.

– Vi er foreløpig i en tidlig fase, men vi ved geografisk institutt har iallfall meldt vår interesse og har ambisjoner om å delta og bidra, sier Karlsen.

Powered by Labrador CMS