EØS – avtalen som endret Norge

EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994, samme år som Norge stemte nei til medlemskap i EU. Avtalen er fortsatt svært kontroversiell fordi den innebærer at Norge godtar lover vedtatt i EU, uten at vi har representanter i beslutningsprosessen.

Dette elementet i EØS-avtalen har både motstandere og forkjempere for EU-medlemskap vært kritiske til. Leder Heming Olaussen for Nei til EU mener det undergraver det norske folkestyret og skaper et demokratisk underskudd.

– Det er viktig å poengtere at vi ikke mener det er unaturlig at Norge og EU samarbeider. Spørsmålet er hvor langt det går. EØS er så dyptgripende at det truer Norges suverenitet, sier han.

Olaussen og Nei til EU mener Norges interesser ikke blir opprettholdt godt nok i dagens avtale.

– Vi mener det beste for å opprettholde norske interesser hadde vært en tosidig handelsavtale. Det vil si en avtale som ikke forplikter Norge til å gi fra seg sin suverenitet, sier han.

Avhengige av EØS

Leder Jan Erik Grindheim i Europabevegelsen mener Norge er helt avhengig av EØS-avtalen.

– Noen sier vi har tapt suverenitet, men et lite land som Norge, som er så avhengig av globale markeder på grunn av vår råvare- og eksportbaserte økonomi, har liten eller ingen suverenitet. Derfor er vi langt mer tjent med å være en del av EØS-området enn å skulle ha tosidige avtaler med EU, sier han

Grindheim mener det kun er ett reelt alternativ til EØS-avtalen - fullt medlemskap i EU.

– Vi vil at norske politikere og velgere skal få innflytelse på utviklingen av rammebetingelsene for norsk nærings- og samfunnsliv. Da må vi være med å bestemme der avgjørelsene tas. Det sier seg selv at å ha et godt og stabilt forhold til EU, som inkluderer full tilgang til EUs indre marked, er helt sentralt for norske bedrifter, sier han.

Hatt svært stor betydning

Rapporten «Utenfor og innenfor» som ble publisert i 2011 tok for seg hvordan Norges avtaler med EU har forandret landet. Der hevdes det at EØS-avtalen er den største og mest dyptgripende avtalen Norge noen gang har inngått, og at den har blitt mer omfattende i løpet av årene som har gått.

Førsteamanuensis Lise Rye i moderne europeisk historie ved NTNU var med på å utarbeide rapporten. Hun mener EØS har hatt en svært stor betydning for Norges utvikling de siste 20 årene.

– Samarbeidet med EU preger Norge på nesten alle områder, også på områder som vi trodde skulle falle utenfor EØS-avtalens virkeområde. I Europautredningen fant vi at nesten én tredjedel av de norske lovene i dag inneholder EU-rett, sier hun.

Rye mener at på tross av at EØS-avtalen representerte en ny form for internasjonalt samarbeid, havnet diskusjonen om EØS i skyggen av EU-debatten.

– Årsaken til dette var delvis fordi Norge formelt sett ikke måtte avgi suverenitet til EU ved å delta i EØS. Debatten om EU-medlemskap var derfor langt mer mobiliserende enn EØS-debatten. Disse fant jo sted nesten samtidig. Når det er sagt så var det jo også en debatt om EØS og, sier hun.

Har legitimitet

Rye er ikke i tvil om at EØS-avtalen økonomisk sett har vært riktig avtale for Norge.

– Den er viktig fordi den sikrer norske aktører forutsigbarhet, og rundt samme rammevilkår som konkurrentene på vårt viktigste marked. Dette er et marked som tar omtrent 80 prosent av vår eksport, og nesten 70 prosent av vår import, hevder hun.

At avtalen er et demokratisk problem anerkjenner Rye, men mener likevel at avtalen har legitimitet i Norge.

– Vi har hatt fem stortingsvalg etter at avtalen trådte i kraft i 1994. Vi kunne valgt å gi stemmene våre til de partiene som vil si opp EØS-avtalen, men vi fortsetter å gi våre stemmer til partier som ønsker å beholde ordningen, sier hun.

Fortsatt uenighet

Leder Grindheim for Europabevegelsen mener Norge i praksis er et medlemsland av EU uten rett til å delta i beslutningsprosessen.

– EØS-avtalen er en ren forvaltningsavtale. Det er som om Sør-Trøndelag skulle vært en del av Norge, men ikke hatt representanter på Stortinget. Fullstendig absurd, sier han.

Nei til EU-leder Olaussen er uenig i at dette er tilfellet.

– Det er ren propaganda å hevde at vi i praksis er medlem av EU. Vi har for eksempel en egen valuta, vi fører selvstendig landbruks- og fiskeripolitikk og vi styrer vår egen utenrikspolitikk, sier han.

Olaussen trekker frem Norges rolle internasjonalt som et viktig argument mot EU-medlemskap.

– Vi har vist at vi kan spille en positiv internasjonal rolle uavhengig av EU. Med EU-medlemskap måtte vi i internasjonale spørsmål stilt oss bak beslutninger fra Storbritannia, Tyskland og Frankrike, sier han.