
Et helvetes forskningsprosjekt
Stipendiat Jesper Aagaard Petersen er med på å gjøre NTNU ledende i verden når det gjelder forskning på satanisme.
– Tilber satanister djevelen?
– Satanister tror ikke på Gud eller Satan, de tror på seg selv, og Satan er et symbol på dette. Sosiologisk sett er en satanist en person som gjennom kreativ bruk av satanskikkelsen konstruerer sin egen identitet. Satanisme er i familie med såkalte selv-religioner, fordi satanistens mål er å utvikle seg selv. I forbindelse med dette er de i opposisjon til samfunnet og dets gjeldende verdier, som de mener undertrykker menneskets potensial. For å symbolisere denne opposisjonen allierer de seg med Satan, den ultimate opprøreren. Det som skiller en ateist fra en satanist er at satanisme er en livsfilosofi, de har en positiv tro på seg selv, og de mener man må ha kontakt med sin egen mørke side for å få balanse i livet. Man må skille mellom «modne» satanister og «umodne» satanister, såkalte omvendte kristne. Avhengig av hvordan man bedriver religionen kan den føre til alt fra et meningsfylt liv til katastrofe, noe vi så eksempel på her i landet på nittitallet.
– Hvorfor benytter de seg av kristendommens begrepsapparat, dersom de ikke tror på verken Gud eller Satan?
– Det er flere grunner til det. For det første er det for å sjokkere samfunnet, som er gjennomsyret av kristendommens verdier. De har tatt noe fra kristendommen og gjort det til sitt eget, på samme måte som fargede amerikanere har tatt kontroll over betegnelsen «nigger», og gjort det til noe positivt for dem. For det andre er det for å alliere seg med alle de kristendommen har kalt satanister: vitenskapsfolk, fritenkere og filosofer. Noen satanister har dessuten gått vekk fra satan-begrepet, på grunn av at de mener dette er misvisende.
– Finnes det satanister som tilber Satan som en guddom?
– I dag finnes både ateistiske og teistiske satanister, men begge typer er grunnleggende selv-religioner, og derfor fokusert på individet. Historiske studier viser at det aldri har eksistert systematiske djevelkulter. Det har vært enkeltindivider, for eksempel massemordere, som har tilbedt djevelen, men systematiske djevelkulter er en myte. Denne myten er dessuten nødvendig for kristendommen. Når djevelen har menneskelige komponenter på jorden, skapes en fiende som kristne kan kjempe mot. Det er en effektiv myte, svært mange tror jo det finnes satanister som tilber Satan. En som tilber Satan vil jo være kristen, ikke satanist, fordi han tror på det kristne verdensbildet. Man har bare valgt å ikke alliere seg med Gud. Det er klart satanisme hadde vært mer sexy om satanistene spiste barn og hadde gruppesex hele tiden, men det er ikke tilfelle.
– Har satanismen en grunnlegger?
– Anton LaVey grunnla i 1966 Church of Satan (CoS), som all moderne satanisme stammer fra. CoS står i opposisjon til samfunnet, og dets kristne idealer. LaVey skrev The Satanic Bible, og fikk enorm medieoppmerksomhet ved å gjennomføre såkalte «black masses», en satanistisk versjon av nattverden. Flere forskjellige kjendiser var knyttet til CoS på denne tiden, blant andre Sammy Davis Jr. CoS er et godt eksempel på hva en nystartet religion må gjøre for å bli suksessfull; Anton LaVey var en utrolig dyktig «showman». Det finnes også andre satanistiske grupper, blant annet Satanic Reds. De er en amerikansk gruppe som, etter amerikansk politisk målestokk, er ekstremt røde, de kan sees på som sosialdemokrater. I Danmark har vi noe som heter Satanisk Forum. De mener CoS er for amerikansk, og at den har beveget seg i en fascistisk retning.
– Finnes det mange satanister i Norge?
Det er jo mange som kaller seg satanister, gjerne for å gjøre opprør i tenårene. De går med pentagram i halskjedet og lignende. Men av seriøse satanister finnes det nok rundt hundre i Norge. Jeg har ikke møtt noen selv her i Trondheim, men jeg følger med på det norske sataniske samfunnet.
– Tror satanister på det overnaturlige?
– Det varierer. Satanister benytter det de selv kaller magi og ritualer, men som ifølge Anton LaVey kun er en form for manipulasjon og psykodrama. Det vil si at satanisten spiller en rolle for seg selv ved å legge til side «fornuften» sin, og sine innlærte normer, og på den måten skape forandring i henhold til ens egen vilje. Det er altså et psykologisk fenomen. Alle satanister bedriver ikke magi, det er blant annet ikke så utbredt blant skandinaviske satanister.
– Hva slags verdisyn har satanister?
– Det finnes satanister både på venstre og høyre fløy i politikken. Satanistiske liberalister er det mange av. Av saker som satanister flest har samme holdning til er at de er for selvbestemt abort, mot bruk av stoff og de ser på viktigheten av å følge samfunnets lover og regler. De er også for strenge straffer, og at straffen skal gjenspeile forbrytelsen. De er mot velferdsstaten, siden den setter det kollektive over individet. Satanister mener for øvrig at alle mennesker er egoister innerst inne, men at det kun er de selv som har nok selvinnsikt til å innse det.
– Hvordan ser satanister rundt om i verden på kirkebrannene som skjedde i Norge på nittitallet, og norsk black metal?
– Satanister flest ser på kirkebrannene som noe satanister ikke ville gjort. En slik form for ytre opprør mot samfunnet stemmer dårlig overens med satanistenes ideologi. De mener man bør følge samfunnets lover og regler, og heller gjøre opprør mot samfunnet på lovlige måter, som de for eksempel gjør ved å benytte seg av kirkens begrepsapparat, og gjøre det til noe eget. Å ofre seg selv, som man gjør ved å utføre en handling man kan bli fengslet for, sees på som lite satanisk. Kirkebrennerne sees dermed heller som anti-kristne enn som satanister. Det er enorm forskjell på det Church of Satan bedriver, og det som skjer innen norsk black metal. Ifølge en artikkel skrevet av Gry Mørk handler norsk black metal mer dyrking av om maskulinitet, kulde og mørke enn om satanisme. Hun mener Satan har en mer perifer rolle innen black metal, og dette kan jeg si meg enig i.
– Hvordan endte du opp med å forske på satanisme?
– Som ungdom hadde jeg lest den sataniske bibelen, men den fanget meg aldri. Da jeg skrev min hovedoppgave i religionshistorie ved Københavns Universitet kom jeg via min veileder i kontakt med noen satanister. Nå så jeg forbindelser i satanismen som jeg ikke så før, og satanistforskningen ble et hobbyprosjekt ved siden av arbeidet med hovedoppgaven. I 2002 begynte jeg å søke stipendiat ved forskjellige universitet, og i 2007 fikk jeg endelig stipendiat her ved NTNU. Med min avhandling vil jeg re-integrere satanisme tilbake i vestlig samtidsreligion ved å se på forholdet mellom satanisme som populærkultur og religion, og se på hvordan religioner konstruerer seg selv nå, i forhold til før internett kom på banen.
– Hvordan har NTNU blitt ledende i verden på satanismeforskning?
– Førsteemanuensis Asbjørn Dyrendal ved Institutt for Arkeologi og Religionsvitenskap har forsket på satanisme i flere år. Han har skrevet avhandling, bøker og en rekke artikler om temaet. Ved hjelp av ham fikk jeg mitt stipendiat her ved NTNU i 2007. Vi utgjør 20 prosent av alle som forsker på satanisme, og NTNU er det eneste universitetet som har to forskere som arbeider med dette. Vi publiserer mye, så vi står for langt mer enn 20 prosent av all forskning som publiseres på feltet. For øyeblikket arbeider vi med flere bøker om moderne satanisme.