Et liv som prøvekanin

Veterinær Anne Åm er ansvarlig for dyrestallen på St. Olavs. Akkurat nå har de omtrent 800 rotter og noen tusen mus på avdelingen. Det er strenge regler for forsøksdyr, både når det gjelder selve forsøkene og dyrenes leveforhold. Selv om de ansatte på alle landets forsøksdyravdelinger gjør sitt beste for at dyrene skal ha det bra, går debatten fortsatt om hvorvidt mennesker bør benytte seg av dyr på denne måten.

– Er forskning et alibi for grusomhet?

Dyrevernorganisasjonen NOAH arbeider mot bruken av forsøksdyr. En av deres kampsaker er å få fjernet bruken av forsøksdyr til fordel for alternative og mer etiske metoder. Veterinær Siri Martinsen er leder i NOAH. Hun forteller at både cellekulturer og mekaniske «pasienter» i mange tilfeller kan erstatte dyreforsøk.

– I slike forsøk vil ikke dyr skremmes og skades for vitenskapens skyld, sier hun.

I dyrestallen på St. Olavs forklarer Åm om prosessen som ligger bak ethvert forsøk som involverer dyr.

– Forskere som planlegger å bruke dyr i forsøk må søke om dette før de får starte.

Alle forsøksdyravdelinger og prosjekter skal være godkjent av Forsøksdyrutvalget. Utvalget er et offentlig forvaltningsorgan som sørger for at nødvendig bruk av forsøksdyr skjer på en dyrevernmessig forsvarlig måte. Det er også her søknader som involverer smertevoldende forsøk behandles.

– Tillatelse til å utføre forsøk med dyr gis bare dersom alternative metoder som ikke involverer dyr ikke er anvendelig i praksis. Forskere må dokumentere i søknaden at de har vurdert andre muligheter først. I tillegg må antallet dyr de planlegger å bruke begrunnes, forklarer Åm.

Siri Martinsen er representant i Forsøksdyrutvalget og forteller at det er vanskelig å få hele utvalget til å gå med på at et forsøk ikke skal gjennomføres. Hun mener at hele forskningsmiljøet har gått seg vill i gamle vaner.

– Forskernes og myndighetenes lovord om å begrense antall dyr i forskning er dessverre tomme, hevder hun.

Blir behandlet godt

Anne Åm viser frem burene som huser mus og rotter i dyrestallen ved St. Olavs. Alle dyrene har bur som tilfredsstiller regelverkets krav både når det gjelder størrelse og temperatur. For trivselens skyld er burene innredet med hus, bitepinner og materialer til å bygge bol.

– Smågnagere er sosiale dyr, og de trives best i velfungerende sosiale grupper. Det er derfor de plasseres sammen, forteller hun.

Dyrene får daglig helsesjekk, selv i helger og på helligdager. Det er også et alarmsystem i dyreavdelingen som sier ifra om det skjer avvik i temperatur, luftfuktighet eller ventilasjon. – Vi har beredskapsvakt til enhver tid, forsikrer Åm.

Når spørsmålet om smerter i forbindelse med forsøk kommer opp, forklarer Åm at de gjør så godt de kan for å unngå dette. I forbindelse med operasjoner vil dyrene alltid bli lagt i narkose. I tiden etter inngrep vil burene deres være merket med et «obs»-kort, som betyr at disse dyrene trenger ekstra omsorg.

– Vi gir smertestillende dersom vi forventer at inngrepet vil påføre dyrene smerte, både under og etter inngrep. Dette gjelder også ved uforutsett smerte. Kan vi ikke behandle uforutsett smerte skal dyret avlives.

Kan være vanskelig å unngå smerte

Man klarer ikke å unngå tilfeller hvor enkelte dyr føler noe smerte eller ubehag, men det gis svært sjelden tillatelse til å unnlate bruk av smertestillende. Dyr som er blitt utsatt for smertefulle forsøk skal ikke bli brukt i forsøk igjen.

– Alle som jobber her er glad i dyr, men jeg tror det er en fordel å ikke involvere seg for mye følelsesmessig. En viss grad av følelsesmessig involvering mener jeg imidlertid er viktig for å sikre at man behandler dyrene på best mulig måte, forklarer Åm.

Siri Martinsen mener at forsøk alltid vil være en belastende prosedyre, selv med bedøvelse.

– En operasjon er alltid en belastning. Miljøet dyrene lever i er en belastning. Alle forsøksdyr blir utsatt for livet som forsøksdyr, og det i seg selv er en belastning, sier hun.

Dyrenes boforhold er også noe hun reagerer sterkt på, og hevder det er en belastning å leve i en plastkasse uten andre utfoldelsesmuligheter enn det en plastkasse har å by på.

– Det er leit at dyr bor på begrensede forhold fordi det koster minst, sier hun.

Dyreforsøk i utdanning

Siri Martinsen er enig i at det er viktig å oppsøke ny kunnskap, men at det er enda viktigere å bruke kunnskapen man allerede har.

– Det er bevist at dyr kan føle frykt og smerte på lik linje som mennesker. Likevel velger naturvitenskapen å se bort fra denne kunnskapen.

Martinsen var den første som gikk ut fra Veterinærhøyskolen uten å delta i et eneste dyreforsøk og mener dette skal være mulig for alle studenter.

– Vi får en del henvendelser fra studenter som føler at de blir påtvunget å delta i dyreforsøk i undervisningen. Vi tar gjerne imot flere slike henvendelser. Er det noen som er villige til å ta den fighten mot studiestedet sitt har vi i NOAH lang erfaring innen temaet og hjelper gjerne til, sier hun.