Et mulig økonomisk NATO

Transatlantic Trade and Investment Partnership vil være et forsøk på å opprette fellesstandarder i EU og USA som vil kunne påvirke både Norge og det internasjonale samfunnet

Direktør Ulf Sverdrup i Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) omtaler TTIP som verdens største frihandelsavtale. Han trekker fram at EU og USA dekker omtrent halvparten av verdensøkonomien og at en avtale derfor også vil være viktig for tredjeparts land som Norge.

– Kombinert med et ønske om å styrke det transatlantiske samarbeidet har enkelte kalt dette et slags økonomisk NATO, sier han.

Den transatlantiske avtalen er inne i sin 8. forhandlingsrunde og skal etter planen ferdigstilles i 2015. Sverdrup mener at en forklaring på det voksende antallet bilaterale avtaler en ser i dag er et resultat av manglende framgang i det multilaterale handelssystemet til WTO.

– Jeg tror de bilaterale avtalene kan skyldes en endret geopolitisk situasjon der det politiske maktforholdet i verden er i endring, sier han.

Det økonomiske aspektet

EUs lovfremmende institusjon, Europakommisjonen, beskriver TTIP som en mulighet til å få bedre tilgang i det amerikanske markedet og visa versa. En reduksjon av tollbarrierer vil bane vei for mer frihandel. Kommisjonen mener dette vil øke muligheten for investeringer, en bedre økonomi og flere jobber.

Doktor i økonomi og seniorforsker Arne Melchior ved NUPI påpeker at det å regne på utfallet av TTIP-avtalen, både sett med norske og internasjonale øyne, kan være en utfordring. Han understreker at resultatet avhenger av de institusjonelle løsningene.

Melchior understreker at handelen mellom USA og EU begrenser seg til bare fire prosent av verdenshandelen, og at TTIP derfor er langt fra å være verdens største handelsavtale. Likevel påpeker Melchior at avtalen er sentral i internasjonal handel.

– EU og USA har mulighet til å legge til rette for bedre globale standarder gjennom TTIP. USA og EU står for 40 prosent av verdens bruttonasjonalprodukt (BNP) når det gjelder kjøpekraft, og er derfor dominerende internasjonale aktører.

Melchior presiserer at tiden der nasjonale økonomier handlet med hverandre og hvor all aktivitet skjedde på tvers av landegrensene er over.

– Globaliseringen betyr at salg fra filialer eid av transnasjonale selskaper er viktigere enn handel over grensen, sier han.

Det har blitt gjort flere studier på hvilken økonomisk effekt en TTIP-avtale vil ha for Norges nærmeste handelspartner EU. Forskningsresultater spriker fra det negative til det positive.

– Et generelt problem med de økonomiske modellene er at de tar utgangspunkt i den handelen som allerede eksisterer. Fjerning av handelshindere kan føre til økt eksport i nye sektorer, og hvis handelen i utgangspunktet er liten, kan endringene bli større enn det modellene viser, sier Melchior.

Hva med Norge?

NUPI har foretatt en begrenset analyse rundt norsk vareeksport til USA og EU og predikerer en reduksjon på rundt 400 millioner kroner i hvert marked. Dette utgjør en relativt beskjeden effekt på 0,1 prosent av samlet eksport, men enkelte sektorer vil i følge rapporten bli rammet hardere enn andre.

– Vi har funnet at særlig sjømatssektoren og transportmidler, inkludert skip og boreplattformer, får oppleve en negativ konsekvens av TTIP med et mulig fall på henholdsvis 7 og 12,5 prosent i eksporten til USA, sier Melchior.

NUPI-direktør Ulf Sverdrup påpeker at vi i Norge gjennom EØS-avtalen trolig kommer til å få inn reguleringer dryppvis ved en felles handelsavtale mellom EU og USA.

«Det trenger nødvendigvis ikke å se så mørkt ut for Norge selv om vi er et tredjepartsland» – Direktør Ulf Sverdrup ved NUPI

– Det trenger nødvendigvis ikke å se så mørkt ut for Norge selv om vi er et tredjepartsland. Kommisjonen har selv påpekt at Norge står sterkere på grunn av EØS-avtalen med EU enn det andre tredjepartsland, som for eksempel Sveits, gjør, sier han.

Sverdrup tror ikke at det er noen grunn til å tro at forholdet til EU vil bli dårligere ved en eventuell avtale. Likevel presiserer han at Norges forhold til USA ikke nødvendigvis blir bedre med en TTIP-avtale, ettersom tredjepartsland vil kunne merke at landene som inkluderes i handelsavtalen stiller med konkurransefordeler.

Kritisk til TTIP

På tross av gode lovord om TTIP fra EU er det ikke alle som er enige i at gresset er like grønt på den andre siden av Atlanterhavet.

Leder Petter Slaatrem Titland i solidaritetsbevegelsen ATTAC ser mange problemer med TTIP, men presiserer at avtalens konsekvens, der makt blir delegert bort fra demokratiet, uten tvil er det største.

– Man kan si at det er to hovedutfordringer med TTIP-avtalen. Det institusjonelle problemet, altså mangelen på en demokratisk påvirkningskraft ved avtale, samt hvordan den kan overstyre dagens reguleringer, EUs “sikkerhetsnett”, sier han.

Det har blitt rettet sterk kritikk mot avtalens mangel på åpenhet og debatt etter at EU-myndigheter i 2013 ga Kommisjonen et mandat til å forhandle frem en TTIP-avtale. Lekkasjene som har nådd ut fra forhandlingsrommet har vært urovekkende, mener Titland.

– Vi har hørt om reguleringer som kan være skadelig, særlig for forbrukeren, når det kommer til regulering av industri, kjemikalier, kosmetikk, matproduksjon. En transatlantisk fellesstandard kan undergrave et hardt tilkjempet borgervern. Hvis TTIP blir vedtatt er det ingen vei tilbake, og derfor er det viktig at folk blir informert om avtalens mørke sider, mener Titland.

Rettslig søksmål mot stater

Investor-state dispute settlement (ISDS) har blitt en av de mer kontroversielle delene av avtalen. ISDS er en internasjonal rettsordningsinstans som skal løse uenigheter mellom stater og private selskaper. The Economist beskrev i 2014 ISDS som en mulighet for rike selskaper til å saksøke stater hvis de gjennomfører lovtiltak for å hindre utnyttelse av naturressurser og statens innbyggere.

Førsteamanuensis Ivar Alvik ved Det juridiske fakultet ved UiO mener at denne beskrivelsen kan være misvisende.

– ISDS er et internasjonalt rettsregime som er utviklet for å beskytte investeringer i mindre stabile steder i verden, men som i TTIP også vil få anvendelse på investeringer mellom stabile land, sier han.

Alvik forklarer at poenget med ISDS er å gi investorene mulighet til å håndheve sine rettigheter mot statene. Likevel er det flere aspekter ved ISDS som kan gjøre det kontroversielt.

– Et negativt aspekt med ISDS er at den i noen grad underminerer de nasjonale domstolenes rolle. Likevel er for tiden ISDS den eneste rettslige mekanismen vi har som gir mulighet til effektiv håndheving av investorrettigheter i en handelsavtale av denne typen. Uten ISDS vil trolig ikke den transatlantiske avtalen være gjennomførbar, konkluderer Alvik.