- Et spørsmål om frihet

INTERVJU MED:
SUNNIVA ØRSTAVIK, LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSOMBUD

– Leder Heikki Holmås i Oslo SV har uttalt seg positiv til et forbud mot hijab i barneskolen, og Kunnskapsminister Kristin Halvorsen uttalte til Dagbladet at hun vil ha hijaben ut av barneskolen. Bør hodeplagget forbys?

– I Norge har vi tradisjon for at folk selv får bestemme hvilke klær de ønsker å gå i. Det må også gjelde hijab, så lenge det ikke er til hinder for undervisningen.

– Hvilke konsekvenser kan et eventuelt forbud mot hijab i barneskolen ha for integrering?

– Et altfor stort fokus på dette bidrar til polarisering i samfunnet. Alle forbud skaper motstand, og det blir da ofte enda viktigere å hevde sin rett.

– Rektorene ved de mest innvandrerrike skolene i Oslo går mot forslaget. Noen mener at en tenkelig utvikling etter et hijabforbud medfører at muslimske samfunn vil bli mer lukket, mens forslagsstillerne gjerne trekker frem mangfold i sin argumentasjon. Er hijabdebatten et ønske om økt integrering, eller assimilering?

– Jeg synes vi skal lytte til dem som sitter nærmest problemstillingen. Det er mange argumenterer mot hijab fra et likestillingsperspektiv, men i praksis vil ikke et hijab-forbud bidra til mer likestilling. Da er det viktigere at alle går på skolen og får seg en jobb, med eller uten hijab.

– Frankrike har de senere årene innført flere kontroversielle lover som retter seg mot den muslimske befolkningen. Blant annet hijabforbud. Har vi noe å lære av franskmennene?

– Norge og Frankrike er veldig forskjellig på det viset at vi har en statskirke, altså en tett kopling mellom samfunn og religion, mens Frankrike har en skole helt fri for religion. Det vi eventuelt kan lære av Frankrike er at vi må prøve å unngå den polariseringen som nå gjør seg gjeldende der.

– Hvilke utfordringer har Norge når det kommer til integrering?

– Integreringen i Norge er på mange måter vellykket. Barn av innvandrere i Norge og etnisk norske har stort sett et ganske likt utdannings- og jobbmønster. Men vi har også utfordringer. Mange opplever diskriminering, og det er en relativt stor gruppe gutter med innvandrerbakgrunn som faller ut av videregående skole og dermed vil ha store problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Mange med innvandrerbakgrunn deltar i offentlige debatter og er aktive politisk, men fremdeles er det få med innvandrerbakgrunn i maktposisjoner. Det er fremdeles majoritetsbefolkningen som legger premisser for debatten og har definisjonsmakten. Dette ser likestillingsombudet på som et problem.

– Du sier at majoritetsbefolkningen legger premissene for integrasjonsdebatten og innehar definisjonsmakten. Du, blant mange andre, anser dette som et problem. Kan du også trekke frem hvilke virkemidler vi har på veien mot et Norge preget av mangfold og mer toleranse?

– Vi har et godt lovverk som ivaretar folks rettigheter. Landet har god økonomi og vi har lite arbeidsledighet sammenlignet med andre land. Alt dette er viktig for å unngå sterke motsetninger mellom folk med ulik bakgrunn.

– Og hvilke hindringer har vi i integrasjonsarbeidet?

– Den største utfordringen akkurat nå er at et lite skaut blir hausset opp til en kjempeutfordring for samfunnet. Dette skaper motsetninger og opprør og gir «blod på tann» til dem som faller utenfor velferdssamfunnet av andre årsaker.