Fadderuka under lupen

Leder av studenthelsetjenesten Eli Stålesen ved Studentsamskipnaden i Agder (SiA) har forsket på studenters forhold til alkohol under fadderuka. Stemmer seremoniens vonde rykte, som ei tid med festing, drikking og herjing uten mål og mening?

— Studentene er bedre enn sitt rykte, formidler Stålesen i sin studie, og tror dermed svaret er nei.

Ikke slik mange tror

Hun har intervjuet ti studenter ved UiA, om hvordan de opplevde fadderuka. Stålesen sier fadderbarna er opptatt av å oppføre seg skikkelig. De ønsker å ha kontroll og de viser omsorg for sine medstudenter. For mange er det viktig å ikke dumme seg ut, og i alle fall ikke bli husket som den mest «drita».

— I fadderuka konsumerer studentene et større volum enn ellers, men de drikker ikke mer hver dag enn de ville gjort på en vanlig fredag. Faddere og fadderbarn drikker mer fordi fadderuka går over flere dager, forklarer Stålesen.

Gutter drikker heller ikke mer enn jenter, og det er ikke så mye fest og fyll på dagtid som mange tror. Når det gjelder drikkepress fant Stålesen at det heller er en forventning enn et press om å drikke på vors og fester.

Få erkjenner risikoen

— Målet med å drikke er én, å bli full, og to, å bli kjent. Alkohol blir stående som en icebreaker, sier Stålesen.

En måte å bli kjent på er drikkeleker. Det finnes både uskyldige navneleker og leker der hyppig shotting er et mål, såkalt «binge drinking». Stålesen er bekymret over hvor få som erkjenner risikoen ved å drikke mest mulig på kortest mulig tid.

Til seksualiserte drikkeleker, som går ut på å være den drøyeste og mest intime, rynker de fleste informantene på nesa.

— Å dele personlige seksuelle erfaringer oppleves av de fleste som flaut, og som fører til anger og skamfølelse, forteller Stålesen.

Fadderne verst?

Stålesen viser et bilde av fadderbarna som både snillere og mer reflekterte enn mange tror. De verste er i hennes undersøkelse fadderne. De drikker tidvis mer enn de tåler, og trenger assistanse for å komme seg hjem.

— Flere fadderbarn opplever at de må ta vare på fadderne, og ikke omvendt, sier Stålesen.

Hun arbeider nå for at faddere skal få bedre skolering før fadderuka starter høsten 2016. Det vil si at prosjekter som «kjernekar» og «lykkepromille» implementeres som holdningsskapende aktører.

— For en mer inkluderende fadderuke oppfordrer vi spesielt fadderne, som har ansvaret for nye, unge og kanskje utrygge studenter, til å drikke mindre.

Stålesen mener også at det trengs et bedre belønningssystem for faddere. Enten i form av vitnemål, eller faktiske studiepoeng for innsatsen.