Får ikke fram Studenttingets påvirkningskraft

I år stiller 35 kandidater til de 25 plassene i Studenttinget. Dette innebærer at det er reell konkurranse på alle fakulteter bortsett fra Det medisinske fakultet og Fakultet for arkitektur og billedkunst. Maria Skaret stiller som eneste kandidat for sistnevnte, og hun skulle gjerne hatt konkurranse om plassen.

– Det er litt demotiverende å tenke på at jeg er sikret en plass i Studenttinget. Hadde det vært konkurranse om plassene, ville jeg fått en bekreftelse på at det jeg står for trengs, og at jeg er egnet til å representere studentene, sier Skaret.

Stopper uønskede endringer

Skaret tror en av grunnene til lavt engasjement omkring Studenttingsvalgene er at det tar tid før endringer man engasjerer seg i iverksettes.

– Fordi saker ofte strekker seg over lengre tidsrom, kan det ta lang tid å oppnå konkrete resultater. Samtidig må man godta at ting tar tid, fordi studentene må jo bli hørt, sier hun.

Jone Trovåg og Christian Tangene sitter i valgstyret i Studenttinget, og de får tilbakemeldinger som bekrefter at dette er en utfordring. De erkjenner også at det er vanskelig å få fram påvirkningskraften som Studenttinget har, blant annet fordi man stopper saker før de blir iverksatt.

– I år planla NTNU å pusse opp SiT-kiosken på Stripa i eksamensperioden. Dette ble det ikke noe av fordi vi satte foten ned, men studentene vet jo ikke at dette har vært en sak, sier Trovåg.

Bli mer synlige og få fram uenigheter

Av konkrete tiltak for å øke engasjementet nevner de at de har forsøkt å være mer synlige på immatrikuleringen og hos linjeforeningene. I tillegg har man prøvd å kommunisere politiske gjennomslag ut til studentene.

– Vi fikk nylig gjennom et nytt regelverk for lån av rom på campus som vil gjøre det lettere for studenter å låne rom til ikke-faglig aktivitet. Dette er en konkret sak vi tror mange studenter vil nyte godt av, sier Trovåg.

Ved tidligere valg har man dessuten sett at mange av kandidatene gårtil valg på saker som bedre inneklima, flere lesesalsplasser og bedre forelesere. Trovåg og Tangene mener at det er en tendens til at kandidatene som stiller til valg engasjerer seg for de samme sakene.

– Studenttinget har derfor prøvd å få fram uenigheten blant kandidatene og hvor studentene har en påvirkningskraft. Mengden petroleumsforskning som skal gjøres, sammenslåing med HiST og samlokaliseringsdebatten er saker som får fram uenigheter blant kandidatene, sier Tangene.

Enkeltsaker burde engasjert mer

Nøkkelen til å skape høyere valgdeltakelse ligger også i å fremme saker som engasjerer, og i å få fram Studenttingets påvirkningskraft. Leder Elena Slydal av Studenttinget trekker fram det nye kvalitetssikringssystemet som eksempel hvor de påvirket det endelige vedtaket.

– Da systemet ble revidert og vi kom med våre innspill, endte det med å bli nærmest ordrett det vi mente kvalitetssikringssystemet skulle være. Der fikk vi gjennom at det skal opprettes en database med emneevalueringer, og at det skal lages en tiltaksplan for å endre ting ved emnene som ikke fungerer, sier Slydal. Hun peker også på utskriftskvota som en sak som angår de fleste studentene på NTNU.

– Da NTNU skulle vedta kvoten på hvor mange ark hver student har lov til å printe ut i løpet av et semester, endret vi vedtaket slik at at kvotetaket ble høyere enn det NTNU hadde tenkt, sier Slydal.

Problemet er at slike kompromiss gjør det vanskelig å synliggjøre Studenttingets påvirkning, tror Slydal. Utskriftskvoten er også en sak som Maria Skaret vil jobbe for å endre.

– Problemet er at NTNU har dratt alle over én kam. På arkitekturstudiet kreves det at vi skriver ut for presentasjoner og innleveringer, og vi har derfor behov for stører kvote enn mange andre studier, sier hun.