Fastlåst strid om doktorgrader: HiST betaler, NTNU tjener

Når Høyskolen i Sør-Trøndelag (HiST) tar opp doktorgradsstipendiater betales lønn og de fleste driftskostnader av HiST. Selv om høyskolen betaler for stipendiatene sine, er det NTNU som tjener både penger og publikasjonspoeng på dem.

Siden HiST er en høyskole og ikke har lov til å tildele doktorgrader selv, må stipendiatene på høyskolen knyttes til et universitet. Doktorgradene tildeles derfor vanligvis av NTNU, som er nærmeste universitet for HiST.

– Det som ofte skjer er at NTNU stikker av med pengesekken for publikasjonspoeng som rettmessig burde tilfalt HiST, sier dekan Sissel Ravnsborg ved Avdeling for teknologi ved HiST.

Stipendiaten har oftest hovedveileder hos NTNU, mens det oppnevnes en biveileder ved HiST. Dermed får stipendiaten en tilknytning til forskningsmiljøet ved HiST. I noen tilfeller er også hovedveileder HiST-ansatt.

– Innsatsen fra faglærer fra universitetet varierer. Likevel tilfaller 80 prosent av sluttsummen NTNU fordi stipendiaten står adressert på NTNU, sier Ravnsborg.

Poeng til besvær

Det er normalt at en doktorgradsstipendiat publiserer 4 til 5 vitenskapelige artikler gjennom sine 3 til 4 år med forskning. Om stipendiaten skal ha adresse på HiST eller NTNU er derfor sentralt.

– For universitetet er det viktig å kunne vise til at de publiserer mye. Det er nok en av grunnene til at NTNU ønsker at stipendiatene skal ha forfatteradresse hos dem, sier Forsknings- og utdanningskoordinator Gunnhild Oftedal ved avdeling for teknologi ved HiST.

Hun mener at selv om NTNU blir rangert på nasjonalt og globalt nivå er publikasjonspoeng like viktig for høyskolen.

– Vi sammenlignes også med andre, og trenger å få synliggjort hva vi bidrar med, sier Oftedal.

Uklare regler

Da førsteamanuensis Øystein Olsen ved HiST begynte på sin doktorgrad i 2004, opplevde han at det ikke var tydelige regler å forholde seg til når han skulle ha forfatteradresse. Olsen endte opp med adresse hos arbeidsgiveren HiST.

– Selv opplevde jeg liten vilje fra verken HiST og NTNU til å løse opp i uenighetene rundt adressatene, sier Olsen.

Da Olsen startet på doktorgraden sin, fikk han nemlig beskjed av HiST om å bruke HiST- adresse.

– Det skjedde selv om det var en forventning fra NTNU om at jeg skulle ha NTNU-adresse, sier Olsen.

Olsen tror at det kan oppstå uheldige tilfeller hvor stipendiaten blir nødt til å megle mellom høyskolen og universitet.

– Mer enn lønnsutgifter

Prorektor for forskning Kari Melby ved NTNU mener at kritikerne ikke tar hensyn til utgiftene universitetet har i forbindelse med doktorgradsutdanning. Hun viser til at statstilskuddet universitetet får etter endt doktorgrad ikke er en direkte betaling for forskerutdanningen, men en del av universitetets finansieringsgrunnlag.

– God forskerutdanning er svært kostbar, og omfatter langt mer enn lønnsutgifter til stipendiaten og veiledning, sier Melby.

Hun hevder at det er universitetet som har alle utgiftene knyttet til opprettholdelsen og videreutviklingen av den faglige kvaliteten som kreves for å tilby doktorgradsutdanning.

– Det er rimelig at doktorgradskandidater ansatt ved høgskoler fører opp begge institusjoner som forfatteradresse, sier Melby.