Fem studenter vil inn i universitetsstyret

De fem kandidatene skal utspørres på Studentersamfundet 29. april, kvelden før valget starter. Nedenfor kan finne ut hvem kandidatene er og hvilke tanker de har om vervet som styremedlem.

Ida Johnsen Ingebrigtsen (24)

Studerer master i likestilling og mangfold, femte år, ved Humanistisk fakultet.

Guilty pleasure: – Økologisk is og Lindmo. Men egentlig er det Sørlandsis og Paradise Hotel..

Ultimate reisemål: Vietnam, det ryktes at det er skikkelig god mat der.

Kan ikke leve uten: – Tempur-puten min. Prøv å ta den fra meg...

Ingebrigtsen har tidligere erfaring fra studentpolitikken, som representant i Studenttinget, er nettopp valgt inn i Velferdstinget, og er også instituttillitsvalgt. Hun vil være med i NTNU-styret fordi det er der man kan gjøre mest forandring.

– Jeg har representert studenter før og er opptatt av reelle endringer på overordnet nivå. Jeg vil jobbe med det på heltid og bryr meg genuint om studentene, og mener og håper at jeg kan gjøre studiehverdagen og studieløpet bedre, sier Ingebrigtsen.

Hun er opptatt av at NTNU skal ha en inkluderende og mangfoldig studentmasse. Ingebrigtsen forteller at mangfold av både kompetanse og erfaringer vil gi det vi kaller et ledende universitet.

– Inkluderende miljø er viktig for sosialisering, og jeg vil at universitetet skal være et sted hvor folk vil være og ha det bra, sier Ingebrigtsen.

Hun mener at det skal være like naturlig å gå på forelesning på campus som å ta en kaffe og sosialisere.

– Læring kommer gjennom diskusjon og sosialisering, og ved å redusere ensomhet gjennom et inkluderende miljø kan man øke sosialisering og dermed også øke sjansen for samarbeid på tvers av fagretninger, hevder hun.

Ingebrigtsen mener at en god representant skal være tydelig på hva han eller hun mener, men at det også er viktig å stå på sitt og være trygg nok til å forandre mening der det er hensiktsmessig.

– Representanten må gjøre en god jobb og være engasjert, men lang erfaring fra studentdemokratiet betyr ikke nødvendigvis at man gjør en god jobb. Det er en stor fordel, men ikke et krav. Man må ville det, sier Ingebrigtsen.

Hun har studert i England, og mener hun som internasjonal student har erfaringer som ikke alle har. Som representant i styret sitter man sammen med arbeidsutvalget i Studenttinget, og hun mener at hennes kompetanse kan komplementere erfaringene de fra arbeidsutvalget har.

Philip Lautin Jackson (30)

Studerer psykologi, tredje år, ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap.

Guilty pleasure: Kjøpe mer kunstutstyr enn han egentlig har råd til.

Ultimate reisemål: – New Zealand, der har jeg ikke vært. Og sauer er jo ålreite dyr.

Kan ikke leve uten: Vennene sine.

Jackson har studert ved NTNU siden 2015. I etterkant av at vedtaket om fusjonen kom og fordi han mente informasjonen rundt det var så dårlig, stilte Jackson til Studenttinget med bedre kommunikasjonslinjer som motivasjon. I 2016 var han likestillings- og inkluderingsansvarlig i Studenttinget, og ble studentrepresentant i Utvalg for Likestilling og Mangfold ved NTNU.

– Vi har et sterkt studentdemokrati ved NTNU som er underkommunisert. Man stiller ikke som kandidat til verv i studentdemokratiet fordi det er glamorøst, og dermed får man kandidater som er oppriktig interessert i å forbedre studenthverdagen, sier Jackson.

Han har vært hovedtillitsvalgt for sin avdeling i Forsvaret, og tror han har et godt grunnlag for å ta de kampene som trengs.

– Jeg ønsker å gjøre hverdagen til studentene bedre, og NTNU-styret er en mulighet til det, sier Jackson.

Han mener at studenter ved Dragvoll og Gløshaugen ikke har følt eierskap til NTNU fordi de ligger på separerte steder.

– Samlokalisering kan være et steg i riktig retning hvis det gjøres riktig, dersom man vil skape samarbeid og benytte det tverrfaglige potensialet i et breddeuniversitet med teknisk profil, mener han.

Han syns at meningsmangfoldet på NTNU bør benyttes.

– Det er en tendens til at NTNU sentralt kommer med føringer uten å bruke det som finnes av løsninger for at ting skal kunne fungere best mulig lokalt, mener Jackson.

Han mener at det er viktig å ha tydelige prinsipper i styret, i og med at man ikke bestemmer hvilke saker som kommer til styret.

– Jeg vil få saker opp og frem, for et mer gjennomsiktig demokrati på NTNU. Også vil jeg, konkret, ha saker som klinikksaken på Psykologisk institutt opp i styret dersom NTNU velger å kjøre en videre prosess på det etter utredningen som gjøres nå, sier Jackson.

Nora Iman Hagesæther (22)

Studerer medievitenskap, tredje år, ved Humanistisk fakultet.

Guilty pleasure: Countrymusikk. Snakket i mange år negativt om det, men er nå country-entusiast.

Ultimate reisemål: – Tror jeg ville reist til det stedet som er mest ulikt der jeg kommer fra, fordi det er kult å bli utfordret på og konfrontert med egen kultur. Jeg elsker å møte nye mennesker og oppleve nye ting.

Kan ikke leve uten: Kaffe. Drikker minst en og en halv liter hver dag.

Hagesæther har vært instituttillitsvalgt, vært i Velferdstinget og sitter nå i Utdanningsutvalget. Hun har også vært vara i Studenttinget og frivillig på Studentersamfundet. Hun vil representere studentene fordi hun er stolt av det gode arbeidet som gjøres på NTNU, men mener det fortsatt er mange mål igjen.

– Jeg har en visjon om at vi kan gjøre det bedre. Vi må jobbe kontinuerlig for å bevare det som er bra i dag også, for eksempel studentfrivilligheten. Generelt har jeg et engasjement for å posisjonere NTNU både i Norge og i verden, forteller Hagesæther.

Hun er opptatt av studenthelse, fordi mange studenter sliter med ensomhet, angst og prestasjonspress.

– Dette må tas på alvor og det må gjøres mer for å få ned andelen studenter som sliter psykisk. Et konkret forslag er å jobbe med å sikre et levende campus hvor man kan føle at man hører til, mener Hagesæther.

Hun mener at bærekraft bør være sentralt for samlokaliseringen i henhold til FNs nye bærekraftsmål.

– NTNU har uttalt at man skal jobbe for å bidra til å nå de målene. Man må være konsekvent med tanke på nytt campus med tanke på bærekraft. Samtidig vil jeg at det skal være et campus med aktivitet og rom for sosiale arrangementer, og da må det lages fysisk rom for det også, sier hun.

Hagesæther mener at man som kandidat må tenke helhetlig om universitetet.

– Det snakkes for eksempel ikke om at det mangler plass ved NTNU Gjøvik og Ålesund. Man må utvikle campus i de andre byene også, samtidig med Trondheim, sier hun.

Siri Arnesen (25)

Studerer master i arkitektur, tredje år, ved Fakultet for arkitektur og design.

Guilty pleasure: Sjokomelk. Og til tross for å ha boikottet det tidligere, Candy Crush.

Ultimate reisemål: – Tilbake til La Paz i Bolivia, der jeg tidligere har jobbet som frivillig.

Kan ikke leve uten: Vann.

Arnesen har vært i Studenttinget og i Studentrådet, og de siste to årene har hun vært fakultetstillitsvalgt. Hun vil at studentene skal ha det best mulig, og mener NTNU kan bli bedre på flere ting.

– Jeg ser mer på det som å jobbe for studentene, ikke bare representere noe som kalles studenter. Avgjørelser bør ikke tas langt over hodet på studentene, sier Arnesen.

Hun mener at ved å stille sitt kandidatur til vervet så viser man at man er villig til å gjøre denne jobben for studentene.

– Jeg har sett at NTNU kan være tungrodd, men at det er mulig å skape forandringer. Studenter har forventninger og starter på NTNU for å få en utdanning, og jeg kan gjerne være med på å gjøre noe med den tilværelsen, sier Arnesen.

Hun understreker at styret ikke alltid får sette agenda og må behandle sakene som kommer på bordet. Selv er hun opptatt av campusutvikling og arkitektur.

– Vi må ikke miste byperspektivet. Nye campus vil påvirke de som bor i NTNU-byene nå og i tiden framover, mener hun.

Hun er opptatt av at NTNU utformer riktige læringsrom til riktig kontekst. Ved å utforme campus utformer man også hele studenthverdagen ifølge Arnesen.

– Jeg er opptatt av at NTNU tar sitt ansvar for psykososiale miljø, og at det utformes både læringsrom og rom for studentfrivillighet, slik som linjeforeningene, sier hun.

Arnesen mener at man som fakultetstillitsvalgt må samarbeide på lik linje som i styret.

– Jeg kan være uenig og likevel få respekt og bli hørt, og det er en egenskap som ikke skal undervurderes. Det er viktig at de som sitter i styret tør å være tøffe og likevel få respekt. Av erfaring leder det til gjennomslag, forteller Arnesen.

Lars Føleide (38)

Studerer informatikk, fjerde år, ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk.

Guilty pleasure: Serien Supergirl.

Ultimate reisemål: Sør-Amerika, for å besøke venner og friske opp spansken.

Kan ikke leve uten: – Squash. Jeg elsker å sykle opp til Dragvoll fire ganger i uka, hele året, uansett vær, for å dra på NTNUI squashtreninger.

Føleide har vært leder for Studentparlamentet i Ålesund, har vært med i høyskolestyret og i et utvalg for omorganisering. Han ble også valgt inn i Studenttinget i 2016, hvor han deretter satt som varamedlem fra 2017 og fram til i dag. Han er med i Velferdstinget, Boligrådet, og i Velferdsrådet som tillitsvalgt. Han har vært i Læringsmiljøutvalget og skal stille som nestleder der. Han sier han har mye erfaring med styrearbeid og vil bidra til at studentene får bedre læringsmiljø og fagmiljø.

– Jeg er litt eldre enn de fleste og er ikke så lettskremt. Jeg vil ikke være passiv, og jeg er blitt trygg på meg selv og tar ordet. Jeg vil bygge gode relasjoner og skjønner at alle er på samme side med samme mål, sier Føleide.

Føleide er spesielt opptatt av digitalisering og at informasjon blir lettere tilgjengelig.

– Man må utnytte potensialene for teknologien, og der er det mange utfordringer. Innovasjon og entreprenørskap gjør en mer trent i å se hvilke muligheter som finnes, mer innsikt i at ting tar tid, og gir mer realistiske forventninger til hva som skal gjøres og i hvilken rekkefølge, sier han.

Føleide har studert lenge og vært på mange ulike campus, og tror derfor han kan komme med gode innspill med tanke på samlokaliseringen.

– Det er mange positive elementer med samlokalisering, men jeg er generelt tilhenger av mindre utdanningsinstitusjoner på grunn av det psykososiale. Men man må gjøre det beste ut av det og stimulere den enorme studentmengden, sier han.

Føleide mener at det er viktig med brennende engasjement, men også at man har en innsikt i systemet fra før av. Han sier at mestringsfølelse er viktig for å lykkes.

– Utfordringen er at dette er et verv som burde vært lengre. Hvis opplæringstiden er lang så vil man begynne å oppleve mestring mot slutten av vervet, mener Føleide.

Det var opprinnelig en sjette kandidat, Kiuomars Emami, men han har valgt å trekke sitt kandidatur.