Fjerdemann kjønnsvotert inn

Mandag 19. april ble Jone Rivrud Rygg og Marianne Årvik valgt som de nye studentmedlemmene i NTNUs styre. Som to av elleve styremedlemmer har de mye makt når beslutninger skal tas. For eksempel skal de skrive under på et budsjett på flere milliarder kroner, og denne makten er de bevisst.

– Jeg ønsket jobben fordi man i styret har enormt mye innflytelse på studenthverdagen. Det blir kjempespennende å jobbe med, men det kan være lurt å ha litt «ærefrykt» for det ansvaret det medfører, sier Årvik.

Tre gutter på topp

Men det var ikke Rygg og Årvik som var nummer én og to da stemmene ble talt opp. Rygg fikk flest stemmer med 603,33 «stemmepoeng» – hvor din første- og andrestemme var verdt henholdsvis ett og et tredjedels poeng. Andreplassen gikk til Bjarte Åstveit Nygård (465,67). Jørgen Skatland fikk tredje flest stemmer (400,67) og på fjerdeplass kom Årvik (385,67). I henhold til universitets- og høgskoleloven kan ikke de to studentstyremedlemmene ha samme kjønn. Dermed måtte Nygård og Skatland vike plassen til fordel for Årvik. Både Årvik selv og Rygg presiserer at de er prinsipielt imot kvoteringsordningen, men Rygg mener det ikke er så urettferdig som det kan se ut.

– Folk vet at det skal være én av hvert kjønn og vil derfor stemme ut ifra disse reglene. Resultatet kunne godt ha blitt annerledes dersom man skulle velge uavhengig av kjønn, sier han.

Leder André Almås Christiansen av Valgstyret for studentene forteller at kvoteringssystemet har forskjellige utslag fra år til år.

– Noen år har det ikke vært nødvendig med kvotering, ettersom det har vært en kvinne og en mann på toppen. Ellers har det variert hvilket kjønn som har blitt kvotert inn, sier han.

Han tror ikke det er noen god idé å dele det opp i et valg for hvert kjønn.

– Isteden for å dele dette opp tror jeg heller at det bør tydeliggjøres klarere at det etter norsk lovgivning skal velges en mann og en kvinne til velgerene, slik at alle er klar over dette når de avgir sin første- og andre-stemme.

Ulike hjertsaker

Som styremedlemmer vil Årvik og Rygg jobbe med et bredt spekter av saker, men noen saker står dem spesielt nært. Årvik ønsker blant annet å forbedre systemene for veileding når man skal ta et utvekslingsår.

– Slik situasjonen er i dag blir man gjerne sendt mellom internasjonal seksjon, instituttet og professorene og man må ofte finne ut av det meste selv, spesielt rundt det faglige. Her må man kunne få på plass bedre systemer, sier hun.

Rygg har utdanningskvalitet som sitt hjertebarn.

– Det er et hav av forskjell på om man har en god eller dårlig foreleser i et fag. Det er vanskelig å gjøre noe med dårlige professorer, men det finnes mulige tiltak. For eksempel er pedagogisk kursing av dårlige forelesere en mulighet, sier han.

Laber deltagelse

Av 19901 stemmeberettigede var det bare 1984 studenter som stemte ved årets styrevalg. Det var altså i underkant av 10 prosent valgdeltagelse, som er en tilbakegang fra de to siste årene.

– Jeg har inntrykk av at det det er få som vet hvor viktig valget er. Jeg tror mange ikke vet hva styret faktisk jobber med, sier Årvik.

Rygg og Årvik er enige i at hovedproblemet ligger i å få informert studentene om valget og viktigheten av styrevervet.

– Ideelt sett skulle vi nådd ut til alle, men det er naturligvis vanskelig. Det er mange som har rettmessige klager, men de færreste bruker stemmeretten, sier Rygg.

I Styret vil de to studentene ha reell beslutningsmakt over stategiplan, budsjetter og enkeltsaker. De mener begge at valgoppslutningen er et stort problem, men tror ikke ren valgdeltagelse er alt.

– Det er nå slik at mange av de som stemmer blir «mobilisert» av en kandidat. Det hadde vært bedre om flere stemte på eget initiativ, sier Årvik.