Flere enn før takler ikke presset

MERK: Denne artikkelen ble først publisert i Under Dusken #11, 2014.

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2014 ble presentert i Oslo på onsdag. Lesningen er ifølge pressemeldinger fra hele landets studentpolitikere, «alarmerende».

Det har vært en klar økning i psykiske problemer blant studenter. Spesielt blant kvinnelige studenter. Andelen kvinner som svarer at de har «middels», «alvorlige» eller «mange og alvorlige» symptomer har økt fra 31 til 40 prosent. Samtidig svarer 36 prosent av kvinnene at de er misfornøyd med egen vekt og 30 prosent svarer at de er misfornøyd med eget utseende.

Avfeide kyssesyken

Ingrid studerer Kultur og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo (UiO), og forteller at hun måtte møte veggen før hun gjorde en endring i livsstil. Hun var syk i eksamenstiden, men avfeide det som en vanlig influensa. Hun kom seg gjennom eksamene, men kollapset siste skoledag. Ingrid ble sendt i all hast til legevakten hvor de trodde hun hadde nyre- og leversvikt. Det viste seg at hun hadde hatt kyssesyken i lang tid som hadde utviklet seg til å bli veldig alvorlig.

— Jeg måtte være sengeliggende i to måneder.

Ingrid forteller åpenhjertig at hun tidligere slet med det såkalte «flink pike»-syndromet. Hun skulle prestere på alle områder.

— Jeg brukte enorme mengder energi på skolen samtidig som jeg trente fem ganger i uka, og var særlig opptatt av å spise riktig. Jeg ville være det perfekte mennesket på alle arenaer, sier hun.

Det var en kombinasjon av flere faktorer som drev atferden hennes framover. Ingrid forteller at det var en periode av livet hennes hvor hun ikke følte at hun hadde kontroll over egen kropp, eller det som foregikk rundt henne.

— Jeg ville ta kontroll på et vis, forklarer hun.

Nye sunnhetsidealer

Psykologiprofessor Ingunn Hagen ved NTNU reflekterer over hvordan jenter tar til seg samtidens sunnhetsidealer. Hun forteller at det tidligere særlig var kvinnebladene som satt standarden for hva som var en sunn kvinnekropp, mens det nå også er sykelig tynne fitness-bloggere.

— Kroppen har en større uttrykks- og symbolfunksjon enn tidligere. Det å ha selvkontroll er et høyt verdsatt ideal i vårt samfunn. Skal man være suksessfull i samfunnet må man ha selvkontroll, og en veltrent kropp er det ypperste eksemplet på nettopp dette.

Samtidig er det gjennom sosiale medier et enormt press på å være synlig. Det er derfor ikke lett, eller akseptert å gjemme seg bort. Ingunn Hagen tror at det er vanskelig å gjemme seg bort om man er en sjenert og lubben jente.

— Det er et stort press og fokus på å være synlig og legge ut bilder av seg selv.

I studiemiljøer blir det verdsatt å gjøre det bra på skolen. «Ingrid» var en del av en gruppe svært skoleflinke jenter hvor gode karakterer var en selvfølge. Hun utdyper at hun anså karakterer som et uttrykk for selvverd og lykke.

— Det gjorde meg vondt når jeg ikke presterte, sier hun.

Når man omgir seg med veldig flinke studenter, er det ifølge Ingrid vanlig å bortforklare gode prestasjoner med flaks, mens de rundt deg presterer godt fordi de er flinke og smarte mennesker.

— Det er så mye lettere å se det hos andre enn hos seg selv, sier hun.

— Jentefenomen

Dynamikken i jente- versus guttegjenger kan bidra til å bygge opp under eksamensangst og studiepress. Ingrid forteller om gutter som kan tillate seg å gjøre det dårlig, stryker, og går videre med livet.

— Jenter sitter igjen og klandrer seg selv og forteller seg selv at de er dårlige mennesker siden de strøk på akkurat den eksamenen, forklarer hun.

Forskning har påvist kjønnsforskjeller i attribusjon. Kvinner knytter gode prestasjoner til ytre faktorer som for eksempel flaks eller «den prøven var enkel», mens dårlige prestasjoner blir knyttet til indre faktorer som for eksempel intelligens. Med gutter er det ofte omvendt.

Psykologiprofessor Ingunn Hagen forteller at dette fører til at gutter styrker seg selv og hverandre, mens jenter trekker hverandre- og seg selv ned. Hun mener det finnes en ekstra stor grad av «jantekultur» blant jenter.

— De finner lettere feil ved seg selv og vil da også kommunisere dette videre til venninnene sine, mener hun.

Følelse av utilstrekkelighet

«Tone», geologistudent i Bergen, som også sliter med angst, forteller at hun ser på lave karakterer som et slag for selvverdet og forteller om en følelse av utilstrekkelighet. Hun mener at dette henger ekstra i hos jenter. Hun tror at det er noe galt med henne når hun gjør det dårlig, når hun gjør det bra mener hun at hun skulle gjort det bedre.

— Dette legger jeg også merke til ved andre jenter på studiet når vi prater sammen. Vi jenter trekker gjerne hverandre ned ubevisst, sier hun.

Tone mener at eksamensangst og lav følelse av studiemestring kan spre seg innad i en jentegjeng. Hun mener at det er lett å dømme andre etter samme prinsipper som en selv.

— Hvis jeg gjør det dårlig går det utover min selvfølelse, det er lettvint å dømme andre på likt grunnlag, sier hun.

Alle får ikke hjelp

Ingrid forteller om en hard kamp for å få hjelp. Hun forteller at studenthelsetjenesten i Oslo er overbelastet og at det er vanskelig å få en fot innenfor. Hun ringte hver dag. Det var fullt hver gang.

— Det var først når faren min leide meg til skranken og krevde at jeg skulle få en time at jeg fikk hjelp, forteller hun.

Undersøkelsen viser også at eksamensangst er et større problem blant kvinner enn gutter. 35 prosent av kvinnelige studenter svarer at de har «litt» eller «mye» eksamensangst, mot 28 prosent av guttene. «Tone», forteller at hun sliter med eksamensangst og følelsen av at hun ikke mestrer studiet.

— Jeg har veldig høye forventninger til meg selv, erklærer hun.

Studentene rundt Tone gir inntrykk av at de gjør det bra på studiet. Hun oppfatter at folk som bruker mindre tid enn henne på å lese får bedre karakterer.

— Da synker selvfølelsen med en gang, forteller hun.

Hun forteller også at når medstudenter gir inntrykk av at de har lest mer enn henne, men allikevel stresser og mener de ikke har lest nok, så får hun veldig eksamensangst. På denne måten kan angst smitte.

Tone vil gjerne presisere at hun ikke er ute etter å gi skylden for sin angst på andre studiekamerater.

— Jeg tror at de fleste mennesker, uavhengig at hvilken faser en er i livet sammenligner det indre i seg selv med det ytre hos andre mennesker. En kan aldri vite hva andre har med seg av opplevelser og erfaringer. En kan aldri vite hva som ligger i en annen persons hjerte.

Oppbruddsfase

Psykologiprofessor Ingunn Hagen forklarer at det å bli student er et oppbrudd, både fra skolesystemet, og for mange, fra hjembyen. Man forlater dermed familie, venner og nettverk hjemme. Hun forklarer at det er mye som skal stemme når man skal finne seg til rette, og det er lett å havne i en negativ tankespiral.

— Hvis man først begynner å kjenne seg ensom, er det vanskeligere å ta kontakt med folk. Da kan man bli gående mye alene og gruble. For mange studenter blir det å føle seg ensom en stor kontrast til forventningene de kanskje har om studietiden som en festlig og sosial livsfase, forteller hun.

Hagen legger vekt på at kravene til studenter generelt har strammet seg til og at det er vanskeligere og mer konkurranse for å komme inn på studier. Hun påpeker samtidig at alternativene for skolelei ungdom minker.

— 12-årig skolegang er blitt obligatorisk, og flere blir tvunget gjennom skolesystemet. Før var det vanlig å gå ut i jobb etter ungdomsskolen, forklarer hun.

Nytt samfunn, nye krav

Sammen med et rikere og mer materialistisk samfunn kommer andre krav. Ingunn Hagen forteller at det er blitt viktigere å ha de riktige klærne og teknologiske dingsene, samtidig som man skal prestere i studiesammenheng.

— Det er blitt et krav om å være vellykket på alle livets områder. Dette prestasjonspresset gjelder også i utdanningssystemet. Derfor føler mange studenter at de kommer til kort. Dette kan for noen være starten på en negativ spiral med emosjonelle og sosiale vansker. Da er veien til psykisk uhelse kort, sier hun.

Tone forteller også at hun merker et økt press på trening. Hun forteller at det er mye snakk om det i gangene, og at studenter forbinder trening med status. Les mer om treningspresset i papirutgaven.

(Red.Anm: «Ingrid» og «Tone» ville være anonyme grunnet frykt for gjenkjennelse, og fordi deres utfordringer er av svært personlig natur)